Trump-administrasjonen lar nå handling følge ord: Representanter for land som driver sensur av meninger som er faller inn under amerikansk ytringsfrihet, kan nektes adgang til USA. Dermed kan representanter for vesteuropeiske allierte risikere ikke å slippe inn. EU har det travelt med å innføre sensur og meningskontroll. Forstår de at de er på kollisjonskurs med USA?

28. mai 2025 sjokkerte Rubio mange av våre allierte ved å innføre en ny visumbegrensningspolitikk som utestenger utenlandske statsborgere som anses å være «ansvarlige for sensur av beskyttet ytring» i USA.

Den nye politikken følger etter en viktig tale av visepresident J.D. Vance i München, der han utfordret våre europeiske allierte til å avslutte sine systematiske angrep på ytringsfriheten. Vance erklærte: «Hvis dere styrer i frykt for deres egne velgere, er det ingenting Amerika kan gjøre for dere. Og for den saks skyld er det heller ikke noe dere kan gjøre for det amerikanske folket som valgte meg og valgte president Trump.»

På det tidspunktet kalte jeg talen «Churchillian» fordi den trakk en klar grense for den frie verden. Rubios handling er ikke mindre imponerende og enda mer virkningsfull.

Forsvar av ytringsfrihet faller i god jord hos de konservative i Europa. Det kan bli et mektig våpen i hendene på Trump.

EU går nå etter amerikanske selskaper som opprettholder ytringsfriheten. Hvis dette fortsetter foreslår professor Jonathan Turley at Kongressen vedtar lover som straffer EU.

Han var nylig i Berlin på en World Forum-konferanse hvor han fikk sjokk:

Den «nye verdensordenen» er basert på en aggressiv plattform mot ytringsfrihet som har blitt håndhevet i årevis av Den europeiske union. I hjertet av denne innsatsen ligger Digital Services Act, en drakonisk lov som åpner for omfattende sensur og straffeforfølgelse av ytringer. Viktigst av alt er at den har blitt brukt av EU til å true amerikanske selskaper for at de ikke sensurerer amerikanere og andre på sosiale medier.

Etter verdensforumet vendte jeg hjem for å advare om at dette nå er en eksistensiell krig om en rettighet som definerer oss som folk – den «uunnværlige rettigheten» som dommer Louis Brandeis identifiserte, og som er avgjørende for alle andre rettigheter i grunnloven.

Europeiske myndigheter har over lang tid devaluert ytringsfriheten og er nå klar til å lovfeste at sensur og kontroll går foran ytringsfrihet. JD Vance og Rubio signaliserer at det kommer ikke USA under Trump til å finne seg i.

EU slåss mot Putin i demokratiets navn. Er de også villig til å ta opp kampen med USA?

Turley konstaterer at skuffende mange i Kongressen ikke bryr seg.

Samtidig har den amerikanske kulturkrigen forflyttet seg til Europa: Hillary Clinton var i Berlin og oppfordret europeerne til ikke å gå seg.

Det mest urovekkende ved Berlin var hvordan amerikanerne har oppmuntret europeerne til å rette seg mot sine egne medborgere. På forumet var Hillary Clinton, som etter at Elon Musk kjøpte Twitter med et løfte om å avvikle det massive sensursystemet, oppfordret EU til å bruke Digital Services Act for å tvinge ham til å gjenoppta sensuren. Andre amerikanere har møtt opp foran EU for å oppfordre dem til å motsette seg USA. Nina Jankowicz, tidligere leder av president Joe Bidens beryktede Disinformation Governance Board, har nylig returnert til EU for å mobilisere andre nasjoner til å motsette seg det hun beskrev som «autokratiet, De forente stater». Hun advarte om at Digital Services Act var under angrep, og at EU måtte kjempe og slå USA: «Ikke gi etter. Hold stand.»

Turley sier USA ikke bør straffe fortalere for sensur. De er del av den løpende debatten som ytringsfriheten tar seg av. Men representanter for stater og EU-administrasjonen som aktivt presser amerikanske selskap til sensur, er de som bør få merke at USA mener alvor.

Den tidligere EU-kommissæren for det indre marked og tjenester, Thierry Breton, truet til og med Musk for å ha intervjuet Trump før vårt siste presidentvalg. Han fortalte Musk at han ble «overvåket» når han gjennomførte intervjuer med den nåværende presidenten Trump.

EU dobler innsatsen, blant annet ved å true Musk med straffeforfølgelse og massive konfiskasjonsbøter hvis han ikke gjenopptar sensureringen av brukere av X. Straffene forventes å overstige 1 milliard dollar.

Andre land følger etter. Den brasilianske høyesterettsdommeren Alexandre de Moraes stengte X i hele landet på grunn av Musks nektelse av å fjerne politiske innlegg. Disse landene kan fjernstyre ytringsfriheten i USA og tvinge selskaper som X til å oppfylle den laveste fellesnevneren som er fastsatt av EU og grupper som er imot ytringsfrihet.

Selv slike tiltak som er ment å beskytte ytringsfriheten, vekker bekymring for ytringsfriheten. Denne politikken bør begrenses til regjeringstjenestemenn, særlig EU-tjenestemenn, som aktivt søker å eksportere europeiske sensursystemer til hele verden. Den bør ikke utvides til å omfatte akademikere eller enkeltpersoner som er en del av den voksende bevegelsen mot ytringsfrihet. Ytringsfriheten selv kan motvirke disse stemmene. Dette er de samme stemmene vi har hørt gjennom historien, ofte med de samme begrepene og påstandene for å bringe andre til taushet.

Rubio viste imidlertid Europa at USA ikke bare ville stå og se på mens europeiske sensurmyndigheter bestemte hva amerikanere kunne si, lese eller se. Når EU truer selskaper som X med bøter på milliarder av dollar, er det på tide at USA behandler dette som et angrep på våre borgere fra utlandet.

Franklin Delano Roosevelt sa det enkelt under andre verdenskrig: «Ingen kan temme en tiger til å bli en kattunge ved å klappe den.»

Det man kan frykte er at sensur er en funksjon av den dype staten som også gjør seg bemerket i Europa. De som begynner å sensurere har en lei tendens til å stramme grepet. Begynner man først med sensur er det noe man må fortsette med.

Befolkningen er allerede preget.

Ifølge en undersøgelse fra Institut for Menneskerettigheder svarer en stor del af danskerne, at de allerede i dag udøver selvcensur under deltagelse i den offentlige debat, fordi de frygter at blive overvåget og registreret af myndighederne.

En gang i tiden ble europeere nektet adgang til USA hvis de var eller hadde vært kommunister. Nå er det europeere som kan bli nektet adgang til riket fordi de er tilhengere av sensur.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.