Norske forskere arbeider med å utvikle en forbedret værvarslingsmodell som skal beregne spredningen av radioaktivt nedfall etter en eventuell atombombeeksplosjon.

Prosjektet, som ledes av professor Erik Berge, er et svar på et økt behov for nøyaktig beredskap i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon, skriver forskningsmagasinet Apollon.

Da kjernekraftulykken i Tsjernobyl skjedde i 1986, manglet det beregninger for hvor de radioaktive partiklene havnet. Meteorologisk institutt utviklet i etterkant en simuleringsmodell som i dag kjøres hver sjette time for å overvåke risikoen fra de fem ukrainske atomkraftverkene, inkludert det store Zaporizjzja-kraftverket som har vært utsatt for krigshandlinger. Den nye modellen utvides til også å omfatte atomvåpen, ulykker med atomubåter og eventuelle krigsfølgeskader på Tsjernobyl.

Erik Berge, som er både professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker ved Meteorologisk institutt, forklarer at den nåværende modellen starter beregningene 15 minutter etter en detonasjon, når atomskyen har stabilisert seg. Den nye modellen vil imidlertid simulere hva som skjer umiddelbart etter eksplosjonen, noe som krever mer avansert beregningskapasitet.

For å gjøre simuleringene så realistiske som mulig, skal forskerne ta hensyn til atomsoppens geometriske form, fordelingen og størrelsen på partiklene, og hvordan disse samspiller med skyer og nedbør. Det vil også bli vurdert om bomben sprenges på bakken eller i atmosfæren, da dette har stor betydning for spredningsretningen. Forskere bruker data fra amerikanske atombombeprøvesprengninger i Nevada på 1950-tallet for å teste og forbedre modellen.

Den nye, forbedrede modellen er designet for å kreve lite datakraft når den er ferdig, noe som er avgjørende for rask varsling. Når data om bombens størrelse og eksplosjonshøyde er lagt inn, skal simuleringen ta bare noen minutter.

Norge har et etablert atomberedskapssystem. Økt fokus på slike spredningsmodeller er også sentralt i internasjonalt arbeid for å forbedre responsen ved atomhendelser.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) arbeider for å styrke statenes evne til å overvåke og reagere på strålefare, og støtter utviklingen av prognoseverktøy for spredning.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!