AfD-lederne Tina Chrupalla og Alice Weidel venter på Friedrich Merz’ andre forsøk på å oppnå tillits­votum som stats­minister i Forbunds­dagen i Berlin den 6. mai 2025. Foto: Markus Schreiber / AP / NTB.

En uke etter regjerings­skift­et i Tyskland, og halv­annen uke etter at sikkerhets­tjenesten Verfassungs­schutz klassifiserte AfD som ekstremistisk, ligger AfD og CDU/CSU likt med 25 prosents oppslut­ning på en ny menings­måling.

Det er i en måling som Forsa har utført for RTL/ntv i tidsrommet 8.–9. mai at de to partiene deler første­plassen. Det har de gjort flere ganger den senere tiden, og ved noen anledninger har AfD sågar vært størst.

Det sosial­demokratiske partiet SPD ligger ti prosent­poeng etter, med 15 prosent, De Grønne følger på 10 prosent, og deretter ytre venstre­partiet Die Linke på 10 prosent. Både det venstre­populistiske partiet til Sahra Wagen­knecht og Fridemokratene (FDP) ligger under sperre­grensen med henholdsvis 4 prosent og 3 prosent.

Bevegelsene i opinionen har vært små de siste ukene, hvilket vitner om at AfD-velgerne ikke lar seg affisere av ekstremisme­stempelet.

De stadige suksessene for AfD på menings­målingene skader demokratiet og setter politikken i fare, mener psykolog Christian Stöcker, som er professor i Hamburg. I sin ukentlige spalte i tidsskriftet Der Spiegel tar han derfor til orde for å avskaffe de ukentlige målingene.

Unionspartienes velgere er ellers tilsyne­latende upåvirket av at Friedrich Merz trengte to forsøk på å oppnå mange nok stemmer til å kunne bli statsminister.

Det som uunngåelig er blitt oppfattet som en svakhet i koalisjonen med SPD, har reist spørsmål om hvorvidt unions­partiene vil søke hos Die Linke for å trygge flertallet, gitt at det ikke er aktuelt å støtte seg til AfD.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!