Erling Marthinsen 
– Hvis sannheten er det første offeret i krig, bør beredskapen vår starte med sterke redaksjoner.
Slik innledes en artikkel i VG, skrevet av Olav T. Sandnes (sjefredaktør TV 2), Gard Steiro (VGs redaktør) og Guro Valland, som er redaktør for Bergensavisen (Amedia). Så fortsetter det:
Journalistikkens rolle som forsvarslinje mot desinformasjon, polarisering og ytre trusler har aldri vært viktigere. Nå blinker varsellampene.
«Desinformasjon» er som kjent et angrep på alle ytringer man ikke liker. «Polarisering» betyr folk som ikke elsker det grønne skiftet og befolkningsutskiftning.
Vi representerer tre svært ulike mediehus, men mange av problemene vi står i er de samme, og vi deler dem med redaktører over hele landet.
Selvsagt deler disse folkene sine meninger med redaktører fra MSM over hele landet. De er jo stort sett samstemte i alt fra klima til Israel, utskjelling av Trump, og begrensing av ytringsfrihet.
Men det er faktisk noen medier som ikke deltar i dette internasjonale spillet.
De neste årene kan bli omveltende for flere redaksjoner. Utfordringene er mange og store på samme tid.
Det er for tidlig å si om det er kode rød for norske medier, men det blinker tydelig oransje.
De mediene som representeres i denne artikkelen opplever nedgang, for ungdommen orker ikke dette sludderet.
Derfor må en rekke medier si opp ansatte, siden satsingen på en blanding av porno, LHBTQ og såkalt mangfold ikke virker særlig inspirerende for unge gutter som heller vil trene kampsport og gå i kirken på søndager.
Trekløveret sutrer over at tradisjonell TV er under press. Hva med å stille spørsmål om hvorfor folk ikke gidder å se sesong 14 av en eller annen realityserie?
Sosiale medier tar over. Frie medier som fokuserer på hva som faktisk skjer vokser over hele Vesten.
Amerikanske stjerner som Bari Weiss og Tucker Carlson lever godt etter å ha bli sparket ut av de tradisjonelle mediene. Substack og et X under Elon Musk er en game changer.
Kunstig intelligens fremheves som en trussel. Vel, det er noen skremmende elementer med KI, man kan jo bare se filmen Terminator.
Men for oppegående folk er KI et virkemiddel, som blant annet kan oversette ungarske artikler til norsk. Det blir aldri helt korrekt, så man må selv bruke sine egne evner til å sjekke teksten.
Det er stadig vanskeligere å finansiere journalistikken. Og fremtiden er uviss.
Leverer man et produkt som tiltrekker lesere, så overlever man. Så enkelt er det, selv om det ikke er enkelt, men krever tanker, åndelighet og motivasjon, samt hardt arbeidende journalister.
VG fortjener faktisk litt skryt, for de glimter til fra tiden med fremragende journalistiske avsløringer. Men hvorfor trodde de det var en god idé å ansette Selma Moren?
Som vanlig skrives det om hvor stor tillit norske redaktørstyrte medier har. Men frykten for en forvitring er åpenbar.
Journalistikkens rolle har alltid vært å skille fakta fra påstander, avdekke maktmisbruk og gi folk et informert grunnlag for sine meninger. I dag utfordres den rollen.
Regimemediene opplever altså utfordringer? Hva kan det skyldes?
Covid? Wuhan, mRNA-vaksiner, Donald Trump? Hvem definerer fakta for TV 2, VG og Bergensavisen? Hva med fotballspilleren Hamse Ali, som ble hyllet i Bergen etter å ha blitt utsatt for et ikke-eksisterende rasistisk angrep?
Bergensavisen innrømte at deres journalistikk var for svak i denne saken.
Men at vanlige folk kan nå ut er sterkt mislikt, virker det som. Dette er vel nesten the deplorables i pynt.
Redaktørstyrte medier setter ikke lenger rammene for den offentlige samtalen alene. Det er på mange måter bra, men endringen kommer ikke uten risiko.
I dag kan enhver person, enten det er en influenser eller en utenlandsk aktør, nå ut til millioner av mennesker uten å følge presseetiske prinsipper eller faktasjekke informasjonen de sprer.
Det kommer litt selvkritikk etter hvert.
Vi i mediene er ikke transparente nok – verken om våre metoder eller svakheter, og vi kan med rette kritiseres for ikke å være relevante nok for neste generasjons nyhetslesere.
Hva med å innse at dere ikke lenger er relevante også for den eldre generasjonen?
Dersom vi skal evne å løse samfunnsoppdraget vårt fremover har vi likevel ikke noe valg.
Hvem har tildelt dere noe samfunnsansvar?
De redaktørstyrte mediene er en del av samfunnets forsvarslinje. Ikke bare i krisetid, men hver eneste dag.
Hvor har denne forsvarslinjen vært under utviklingen av det grønne skifte, masseinnvandring og avskaffelsen av et fungerende forsvar? Hvem av disse mediene forsto problemene med at milliardærer måtte rømme fra Norge?
Uten sann informasjon finnes ingen reell debatt. Uten uavhengige medier finnes intet fungerende demokrati.
Uten fri presse svekkes vår beredskap, vår motstandskraft og vår evne til å stå samlet i møte med ytre trusler.
Den kampen kan vi ikke tape.
Man kan starte med å søke etter sannhet, så er det største skrittet tatt.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.
