
Nigel Farage taler under Conservative Political Action Conference (CPAC) i Oxon Hill, Maryland, den 20. februar 2025. Foto: Jose Luis Magana / AP / NTB.
Torsdagens britiske lokalvalg innvarsler en total politisk omveltning og sammenbruddet for det topartisystemet som har vært nærmest enerådende i Storbritannia siden 1920-tallet: Enten vant de konservative valget, eller så gjorde Labour det, og på grunn av det særegne engelske valgsystemet – first past the post – kunne de som regel sitte på komfortable flertall i Parlamentet. Disse dagene ser ut til å være forbi hvis det nye partiet, Reform UK, vet å spille kortene sine riktig.
Av de 1641 plassene som var på valg i lokale forsamlinger, vant Reform 677, mens de konservative tapte 676 og endte opp med 317. Statsminister Keir Starmers Labour måtte nøye seg med 99 seter, et tap på 186. Reform vant betydelig flere mandater enn de to tidligere dominerende partiene til sammen.
Seks borgermesterposter var på valg, og Reform vant to av dem.
For å fullføre Labours ydmykelse, klarte partiet å tape suppleringsvalget til Underhuset i valgkretsen Runcorn and Helsby til Reform, som bare fikk seks stemmers overvekt, men som Reform-leder Nigel Farage bemerket: En seier er en seier. Labour har nå ødslet bort et flertall på 14.696 stemmer i valget i valgkretsen for ti måneder siden. Det er noe i retning av verdensrekord i velgerfrafall på kort tid. Det er en mager trøst at Kemi Badenochs konservative heller ikke har noe å skryte av.
For å gni salt i såret, sier Nigel Farage at Reform nå har erstattet det konservative partiet som regjeringens viktigste opposisjon.
Akkurat nå har Reform ganske riktig bare fem parlamentsmedlemmer, men hvis trenden fra lokalvalgene fortsetter frem til neste parlamentsvalg, som skal holdes senest i august 2029, ligger Reform an til å få et solid flertall og Nigel Farage til å bli Storbritannias neste statsminister. Keir Starmers regjering er imidlertid så historisk upopulær – for ikke å snakke om forhatt – at den står i fare for å kollapse lenge før 2029.
Reform kan karakteriseres som nasjonalistisk, innvandringsfiendtlig og verdikonservativt, i tillegg til å være tilhenger av ytringsfrihet – en plattform som har vist seg å tiltrekke seg både tidligere konservative og tradisjonelle Labour-velgere.
Med så mange stemmer følger et ansvar for ikke å rote til eller gå på akkord med den politikken som har ført Reform til seier. Faren er selvsagt at jo nærmere man kommer neste parlamentsvalg, desto større er fristelsen til å bli ryddig og ordentlig og dermed like plettet som de gamle partiene.
I Danmark husker vi hva som skjedde med Dansk Folkeparti etter at de fikk 21 prosent av stemmene ved folketingsvalget i 2015. På rekordtid klarte de å sette alt på spill ved å forlate partiets viktigste programpunkt, nemlig motstand mot innvandring og islam.
Det som kommer lett, går lett.
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.

