Alle kriger der en part okkuperer en annen parts landområde må ende med en eller annen form for kompromiss hvis det invaderende landet ikke klarer kaste ut okkupanten. Det har J.D. Vance nå foreslått. Han mener Ukraina og Russland må bytte landområder for å oppnå en avtale om våpenhvile.

Men det er en utålelig tanke for Kyiv som sier det ikke en gang er oppe til diskusjon.

Ukraina har støtte fra Europa som dermed tar over USAs rolle. For USA sier de kommer til å pakke sammen hvis ikke Ukraina viser vilje til innrømmelser.

En frossen frontlinje a la den koreanske halvøy vil legge til rett for nettopp det som de mest krigslystne i Vesten sier de vil avverge: Opprustning på begge sider og forberedelser til et endelig oppgjør.

Partene sitter sammen i London onsdag og der sier Storbritannia at de støtter det amerikanske forhandlingsutspillet. Men samtidig støtter de ukrainerne. Det henger ikke ihop.

Marco Rubio skulle vært der, men meldte avbud. Det er et dårlig tegn. Han tror ikke det er noe å oppnå.

Under et besøk i India onsdag sa Vance at det nå er på tide å ta et av de siste skrittene i retning av en våpenhvile og fred.
Han utdypet dette og beskrev det nødvendige skrittet som å «fryse de territorielle linjene på et nivå i nærheten av der de er i dag».
– Det betyr naturligvis at både ukrainerne og russerne må gi opp noe territorium som de i dag eier, la han til.
Truer med å trekke seg
Vance gjentok også trusselen om at USA vil trekke seg fra hele fredsprosessen om det ikke snart blir framgang.
– Vi har lagt fram et veldig tydelig forslag til både russerne og ukrainerne. Det er på tide at de enten sier ja, eller at USA forlater denne prosessen.
Flere amerikanske medier har sitert kilder som hevder USA vil foreslå å anerkjenne den ukrainske, russisk-okkuperte Krim-halvøya som russisk.
En slik anerkjennelse var del av en plan som USA presenterte på et møte i Paris forrige uke, ifølge Reuters.
– Krever aksept
Angivelig ønsker USA også at Ukraina og europeiske land aksepterer at Russland nå kontrollerer store deler av fire andre ukrainske fylker. For disse områdene skal det imidlertid ikke være krav om noen formell anerkjennelse.
USA skal også være klar for å gi russerne et løfte om at Ukraina ikke vil bli medlem av Nato. Allerede i februar sa forsvarsminister Pete Hegseth at Nato-medlemskap for Ukraina var lite realistisk.
Ifølge nyhetsnettstedet Axios ser USA for seg at Ukraina til gjengjeld skal få tilbake en liten del av fylket Kharkiv som Russland har okkupert.
– Godtar ikke frossen konflikt
President Volodymyr Zelenskyj har avvist muligheten for at Ukraina kan gi fra seg landområder og har sagt at disse tilhører det ukrainske folk.
Etter meldingene i flere medier de siste dagene om USAs angivelige plan, kom Ukrainas visestatsminister Julija Svyrydenko onsdag med følgende beskjed:
– Vår folk vil ikke akseptere en frossen konflikt forkledd som fred, skrev hun på meldingstjenesten X.
Hun understreket at Ukraina er klar for forhandlinger, men ikke for å overgi seg.
Rubio avlyste
Ukraina-krigen diskuteres onsdag av representanter for Ukraina, USA og europeiske land i London. USAs utenriksminister Marco Rubio skulle egentlig deltatt, men meldte avbud kort tid før avreise til England.
Dermed ble det ikke noe utenriksministermøte, men i stedet samtaler på lavere nivå. USA representeres av utsendingen Keith Kellogg, mens Ukraina stiller med både utenriksminister Andrij Sybiha, forsvarsminister Rustem Umerov og Andrij Jermak, stabssjef for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Samtidig med samtalene i London gjentok Zelenskyj sitt krav om en umiddelbar våpenhvile. Etter J.D. Vance’ uttalelse i India sa en talsperson for Storbritannias statsminister Keir Starmer at det er opp til Ukraina å avgjøre sin egen framtid. (NTB)

Å si at ukrainerne er ansvarlig for sin egen fremtid er ansvarsfraskrivelse. Vestmaktene har gjort ukrainerne i stand til å fortsette krigen i 3,5 år. Ellers ville den vært slutt for to år siden. I stedet for å fortelle Ukraina sannheten toer vestmaktene sine hender.

Det er å løpe fra sitt moralske ansvar. Hvis USA trekker seg ut kan det bli tungt å bære.

Vil ha større press på Russland

EUs utenriksansvarlige, Kaja Kallas, ønsker å øke presset mot Russland. Hun er definitivt en hauk, et ord som er gått ut av bruk selv om det er adekvat for situasjonen Europa befinner seg i. Noen ønsker å fortsette krigen for nærmest enhver pris. Norge er blant dem, det samme er Danmark og Sverige.

EU-kommisjonen vurderer å lovfeste et forbud mot at europeiske bedrifter signerer nye kontrakter med Russland om fossilt brensel, melder Reuters.

Nyhetsbyrået siterer en høytstående tjenesteperson i EU, som uttaler seg på betingelse om anonymitet.

Ettersom noen medlemsland har sagt de vil blokkere EU-sanksjoner mot russisk gass, vurderer kommisjonen andre måter for å framskynde slutten på Europas avhengighet av russisk energi.

Ifølge Reuters skal alternativene for å få til dette presenteres 6. mai. EU-kommisjonen vurderer blant annet handelstiltak, som å forby europeiske selskaper å inngå nye kontrakter med russerne om drivstoff.

EU-kommisjonen jobber også med juridiske alternativer for å tillate EU-selskaper å bryte eksisterende gasskontrakter med Russland uten å bli straffet, ifølge tjenestepersonen.

Tiltakene vil være rettet mot europeiske selskapers innkjøp av russisk flytende naturgass (LNG).

Selv om gassleveransene fra russiske rørledninger sank drastisk etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, økte EU importen av russisk LNG i fjor.

I fjor fikk EU fremdeles 19 prosent av sine forsyninger av gass og LNG fra russerne. (NTB)

Hvis Russland skvises helt ut vil Norge tjene på det og forbrukerne tape. Prisene vil gå opp.

Nå jobbes det med å la selskaper bryte avtaler med russerne. Man vil også beslaglegge de 330 milliarder dollar som er innefrosset i europeiske banker. Det vil kunne utløse en global krise. Kina vil aldri finne seg i det.