Europas forsvarsaksjer har blitt markedets nye helter. Det er lett å forstå hvorfor det skjer.

Hvis EU ruster opp slik Brussel ønsker, vil ordrebøkene til forsvarsindustrien snart være fulle. Problemet er bare at reaksjonen i aksjemarkedet begynner å ligne en vanvittig boble – og det er ingen tjent med, skriver Matthew Lynn i The Telegraph.

I løpet av de siste dagene har Europas forsvarsleverandører oppnådd den typen utvikling vi vanligvis forbinder med AI-aksjer eller kryptovalutaer. Europas luftfarts- og forsvarsindeks steg med 8 prosent sist mandag, den beste utviklingen på én dag siden 2020.

Mange enkeltaksjer steg med tosifrede prosentandeler. Hvis et selskap hadde noen som helst tilknytning til missiler, stridsvogner eller våpen, ville investorene ha en del av det, overbevist om at en boom er rett rundt hjørnet.

Panikk

Årsaken er europeisk panikk etter møtet mellom president Trump og Ukrainas president Zelenskyj. Ingen europeiske ledere virker å ha sett hele intervjuet, takket være europeiske medier som konstant leter etter måter å angripe Trump på.

Siden EU plutselig forstår at USA ikke nødvendigvis er villig til å forsvare de som ikke overholder sin del av avtalen i alliansen, så må de øke forsvarsbudsjettene sine massivt og utruste de væpnede styrkene sine på nytt, akkurat som Trump og flere andre presidenter før ham har bedt om.

I tillegg til ønsker EU å levere langt mer utstyr til det ukrainske militæret. Men Orbán la ned veto på vegne av Ungarn, så her må EU-landene velge selv. Norge har allerede vedtatt mer enn en dobling av støtten til Ukraina i 2025.

Hvorfor vil ingen ha fred?

Hvorfor er det ingen i Europa som heller støtter Trumps forsøk på å oppnå fred? Er det ingen som bryr seg om slaktingen av unge ukrainske og russiske menn? Hvem vil egentlig krige for von der Leyen eller Støre, som bedriver en kontinuerlig krig mot sin egen befolkning, slik Daniel Sundkvist skrev om i går på den latterlige kvinnedagen?

Bør menn dø i krig for å bevare en sivilisasjon som motarbeider dem?

Hvor er pengene?

Hvis budsjettene er i ferd med å dobles eller mer, er det absolutt et godt tidspunkt å være i forsvarsindustrien. Virksomheten vil blomstre, og aksjonærene bør kunne tjene mye penger.

Problemet er at både investorene og EU er i ferd med å ta seg vann over hodet. Problemene står i kø.

For det første mangler Europa penger, og må derfor ty til lån. Britene har flytte midler fra bistandsbudsjettet, men det holder ikke så lenge.

I Frankrike snakker ministrene vagt om å øke skattene for de «velstående», men siden staten allerede krever inn nærmere 50 prosent av BNP, og med et underskudd som fortsatt forventes å utgjøre mer enn 5 prosent av BNP i år, er det langt fra sikkert at regjeringen faktisk kan legge hånden på noen faktiske penger.

Friedrich Merz, Tysklands påtroppende forbundskansler, sier han vil oppheve landets grunnlovsfestede gjeldsbrems for forsvarsutgifter, og gjøre det mulig å øke gjelden i en nasjon i krise som er på vei inn i sitt tredje år på rad i resesjon.

Slik forfaller det tidligere industrielle lokomotivet i Europa, som T.S. Elliot så nydelig beskrev det i diktet «The Hollow Men»:

This is the way the world ends
This is the way the world ends
This is the way the world ends
Not with a bang but a whimper.

Gjeld er løsningen

EU snakker mye om felles finansiering, men de har fortsatt ikke klart å bli enige om en mekanisme for å betale tilbake all gjelden de nå har påtatt seg.

Penger trylles ut av løse luften. Ingen snakker om å øke skattene for å betale for alt forsvarsutstyret.

Men det er grenser for hvor mye man kan låne, og det er kanskje bare et spørsmål om tid før obligasjonsmarkedene kveles av alle de ekstra papirene de er ment å absorbere.

Flere land forsøker å lempe på de latterlige ESG-reglene (Environmental, Social and Governance). Men dette er bare et engangsløft, og store fond nekter å investere i våpenindustrien, fordi det ikke er «etisk». Det er liksom mer «etisk» å la Vladimir Putin invadere land uten motstand.

Dermed, i mangel på store investorer, vil trolig effekten på aksjekursene for våpenindustrien avta etter bare noen måneder.

En fredsavtale er en stor trussel for investorene, for krig er jo mer lønnsomt for våpenindustrien enn en kjedelig fred. Er det derfor alle hater Trump? Er europeiske politikere i lomma på våpenindustrien? Hvem tjener på en evig krig?

Trump kan få til en avtale og finne et kompromiss som gjør det mulig med en våpenhvile mellom Russland og Ukraina som faktisk varer i mer enn et par uker.

Allikevel vil europeiske presidenter, statsministre og forbundskanslerer mase om at de fortsatt må ruste opp og være på vakt. Man må jo tjene penger!

Her er imidlertid et veddemål. Etter noen måneder med fred vil pengene bli brukt på velferd, utdanning, helsevesen eller andre krav som stilles til europeiske stater. Det er ikke mange stemmer i høyere forsvarsutgifter, og ledere lar seg lett distrahere.

Løftene om å bruke fire eller fem prosent av BNP på militæret vil raskt fordampe, særlig hvis Trump oppnår fred.

EU, Storbritannia og også Norge har levd i en fantasiverden hvor USA har stått for beskyttelsen mot ytre trusler, uten at vi tok vår del av regningen. Den tiden er over med Trump i Det hvite hus.

Mens vi har brukt enorme summer på pensjoner og velferdsgoder, innvandring og totalt unyttige klimatiltak, har amerikanske skattebetalere finansiert vår beskyttelse. Dette kan ikke fortsette.

Så det kommer en økning i forsvarsutgiftene, men ikke nok til at en økning i aksjekursene på 50 eller 60 prosent vil vedvare. Investorene er i ferd med å bli fanget i en klassisk aksjeboble i en hektisk handel – og det kommer trolig ikke til å ende godt.

Vent et kraftig fall i aksjekursene for våpenindustrien når freden i Ukraina blir en realitet. Kjøpte du aksjer for en måned siden er det på tide å cashe inn en solid gevinst.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!  Eboken kan du kjøpe her.