Save the Children International sa opp et tresifret antall ansatte ved hovedkontoret i London i fjor.

Nå må hele «bistandsbransjen» raskt omstille seg til langt tøffere tider, advarer en av toppsjefene i organisasjonen, Gabriella Waaijman.

Dette kan man lese i Panorama Nyheter. Ordbruken er nokså avslørende: Hele bistandssektoren anses altså av de involverte som en bransje.

Men da er det jo bare å bruke «bistandsbransjens» egne foretrukne begrep.

«Bistandsbransjen» lever stort sett 100 prosent av skattebetalernes midler, som gladelig deles ut av snille politikere. De samme «snille» politikerne kan dog risikere å oppnå for få stemmer ved et valg, og dermed ryke ut av politikken. Eller de kan bli tatt på fersken i plagiat, svindel med pendlerbolig eller andre skandaler.

Merkelig nok dukker det da gjerne opp muligheter i nettopp «bistandsbransjen». Som f.eks. Raymond Johansen: Han ble kastet som byrådsleder i Oslo (han fikk aldri oppfylt drømmen om å bli en slags regjeringssjef).

Null problem for Johansen: Allerede før han var ute av Oslo rådhus, var det kjent at han skulle overta som generalsekretær i Norsk Folkehjelp, med solid lønn og andre frynsegoder. «Bistandsbransjen» finner alltid plass til en avdanket politiker!

Trump skaper panikk i denne bransjen, som nå opplever at veksten forsvinner.

Etter mange år med kraftig vekst i bistandsbransjen peker nå mange piler nedover. Reduserte bistandsbudsjetter, fall i bidrag fra private givere, økte driftskostnader, økt bruk av bistandspenger på innenlandske flyktninger og inflasjon er noen av årsakene.

President Trumps frys av amerikansk bistand samt at USAID kan bli lagt inn under det amerikanske utenriksdepartementet, er et tydelig signal om at det trolig vil komme betydelige kutt fra USA, verdens største bistandsgiver, i årene som kommer.

Også Tyskland og Frankrike kutter i sine bistandsbudsjetter. Her må nok vår regjering grave dypt i våre lommer for å være verdens redningsmann. For hvem andre enn bistandsbransjen har bruk for kompetansen til slike folk som Raymond?

Hjelpeorganisasjoner sier opp folk, kan vi lese. Flyktninghjelpen har kuttet 50 stillinger, og Redd Barna Norge har innført ansettelsesstopp. Oh, the horror!

Det samme gjelder Save the Children International (SCI). Rundt 160 ansatte, først og fremst ved hovedkontoret i London, mistet jobben.

– Vi gikk ikke med underskudd i 2024, men så at kostnadene økte raskere enn inntektene. Vi var nødt til å ta grep for å tilpasse oss en langt strammere økonomisk situasjon, sier Gabriella Waaijman, Chief Operating Officer i Save the Children International.

Hun snakker som en bedriftsleder. Men dette er poenget: Bistandsbransjen er en pengebinge for folk som ikke kan produsere noe som helst, med unntak av sin ekspertise på dydsposering.

Det handler absolutt ikke om godhet, for det er andre folks penger de sløser bort. Det er big business, og galskapen er komplett, slik avsløringene om USAID viser.

En liste med vanvittige bistandsprosjekter USAID har finansiert

I Stavanger Aftenblad sutrer Tore Lærdal, og anklager i praksis Donald Trump for massemord.

– Angrepet på bistandsorganisasjonen USAID er et oppsiktsvekkende utslag av Donald Trumps America First-politikk. Folk dør som følge av dette!

– Dette har sendt sjokkbølger gjennom det globale bistandssamfunnet, sier Lærdal.

Lærdal bruker dog ikke begrepet bistandsbransjen. Han holder maska litt lenger enn andre.

For en enkel sjel er det vanskelig å forstå følgende: Hvorfor kan ikke alle disse folkene som hyler om bistand bidra med egne midler?

Hvorfor skal norske myndigheter rane en normal familie for over 40.000 kroner årlig, for utdeling til palestinske terrorister, afrikanske diktatorer og (mest av alt) høytlønnede norske byråkrater?

All statlig bistand bør avskaffes umiddelbart. Særlig når flere norske politiske ungdomspartier står på bistandslisten. Bistand til Unge Høyre? Man tror det er en vits, men virkeligheten overgår dystopiene.

Det er et bunnløst sluk. Og det har ikke noen påviselig positiv effekt, bortsett fra alle arbeidsplassene vi skaper i Norge gjennom diverse NGO-er, «ikke-statlige» organisasjoner som så å si kun får sine midler fra staten.

Statlig bistand bør avskaffes

Waaijman forklarer til Panorama at SCI i flere år har jobbet med omfattende omstrukturering av organisasjonen for å flytte innflytelse, ressurser og ledelse til lokale og nasjonale organisasjoner.

– Vi må kutte kostnader på 15–20 millioner dollar årlig. Samtidig ville vi ikke at kuttene skulle ramme vårt arbeid med å bli en mer «lokalisert» organisasjon. Derfor skjermet vi landkontorene mot kutt, noe som innebar at kuttene måtte skje på hovedkontoret og delvis på våre regionale kontorer, sier hun.

Pengene flyttes, trinn for trinn, via ulike organisasjoner. Ved hvert punkt forsvinner deler av midlene. Kun noen få dråper når fram til fattige mennesker i nød som trenger hjelp.

– Det har vært veldig krevende, og mange ansatte er berørt. Og vi måtte gjøre ting fort på grunn av den økonomiske situasjonen. Dette har på ingen måte vært en perfekt prosess, og det er mye vi kunne gjort bedre.

Nok en gang: Det er de ansatte som skaper bekymring, ikke de nødlidende. Dette er bistandsbransjen perfekt beskrevet.

Waaijman kommer plutselig på at bistandsbransjen har et selverklært oppdrag, og får kastet inn følgende i sin sutring over manglende offentlige midler:

– Det finnes ingen teknologisk eller organisatorisk løsning på mangelen på finansiering. For Redd Barna vil kuttene bety at vi må slutte å støtte et betydelig antall barn i nød.

Antyder hun her at ingen egentlig er særlig interessert i å pøse penger inn i organisasjoner som virker som belønningsarbeid for avdankede politikere?

Givergleden er nok stor blant vanlige folk, men å dele ut penger under tvang til korrupte organisasjoner i bistandsbransjen, er ikke særlig fristende.

Det er på tide å kutte båndene mellom stater og bistand, redusere skattenivået og la individet selv bestemme hvem han eller hun vil støtte.

Selvsagt vil venstresiden neppe bidra med egne penger. En rekke undersøkelser i USA viser at det er de konservative som har størst giverglede, mens venstremobben liker å dele ut penger i øst og vest så lenge det er andres penger det er snakk om.

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.