Bønder som har gjennomført klimarådgivning, er svært tilfredse med ordningen, hevder forskere.

– Vi anbefaler tiltak for å øke både oppslutningen og kjennskapen til klimarådgivning. Bondelagets ordning med spydspissbønder er viktig. De forteller andre bønder om egne tiltak og positive erfaringer med klimaråd. Så har vi fysiske møter, for eksempel bondekaféer i regi av kommunale landbrukskontor med tema klimarådgiving, sier forsker Jostein Brobakk i Ruralis til Nationen.

Bakgrunnen er at hele fire av ti bønder sier at de ikke har noen planer om å benytte seg av tilbudet om klimarådgiving.

Selv med tilskudd til klimarådgiving, som ble etablert i 2021 på initiativ fra partene i jordbruksoppgjøret, er altså nesten halvparten av alle bønder uinteressert i klimaråd.

Begrunnelsen er at de ikke føler noe ansvar, fordi landbruket allerede drives bærekraftig nok. De mangler også tiltro til klimatiltak på bruksnivå.

For å øke oppslutningen og redusere skepsisen blant bøndene, mener klimarådgiverne at en holdningsendring ikke er påkrevd, men at de heller motiveres.

– Det viktige er ikke å få skeptikere til å endre holdning. Det er å motivere dem til å søke klimaråd og iverksette tiltak på eget gårdsbruk, fastslår Hilde Halland i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Klimarådgiverne mener det er behov for økt klimakunnskap blant bøndene, og vil forsøke å finne ut av hva de kan gjøre for å overbevise sta og tverre bønder til å være mottakelige for klimarådgivningen deres.

– Det kan være vanskelig å se for seg at alle gårdbrukere vil benytte seg av tilbudet. Det behøves mer kunnskap om gårdbrukere som er skeptiske til klimarådgiving, og om hva som kan bidra til å motivere dem til å endre praksis. Det er viktig fordi de utgjør en relativt stor andel av norske bønder, avslutter Brobakk.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!