Åtte år etter den første vender Kvinnemarsjen tilbake til USAs hovedstad lørdag, like før president Donald Trumps innsettelse.

Marsjen er nå omdøpt og omorganisert med nytt navn – People’s March (Folkemarsjen). Formålet er å skape bredere støtte, spesielt i en tid der progressive bevegelser i USA jobber for å forsone seg med Trumps klare seier i november.

Etter Trumps seier i 2016 strømmet kvinner til en tilsvarende markering i Washington i forbindelse med innsettelsesseremonien i 2017. Også i en rekke andre amerikanske byer var det store demonstrasjoner.

Det la grunnlaget for en grasrotbevegelse som ble kjent som Kvinnemarsjen. Bare i Washington tiltrakk marsjen seg over 500.000 deltakere, og millioner flere deltok i lokale marsjer rundt om i landet. Dette markerte en av de største endagsdemonstrasjoner i USAs historie.

I år forventes marsjen å være omtrent en tidel så stor. Mange progressive velgere forteller om utmattelse, skuffelse og fortvilelse etter visepresident Kamala Harris’ nederlag, skriver nyhetsbyrået AP.

(©NTB)

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også