Britene har nok en gang blitt forferdet over skandalen med jihad-voldtektene. Derfor angripes Elon Musk.
Det som med en eufemisme kalles grooming-skandalene, som egentlig er systematiske voldtekter av barn på industriell skala, har rammet hundretusenvis av britiske barn. Derfor tar Labour-regimet grep.
Ikke ved å etterforske selve skandalen. Dette er blokkert av regjeringen av statsråden med ansvar for barn og kvinner, den selverklærte feministen Jess Phillips. Du vet: Hun som valgte Hamas’ side kun noen dager etter 7. oktober 2023.
I stedet fokuserer britiske myndigheter på å etterforske mannen som har gjort alle oppmerksom på denne skampletten i britisk historie igjen, Elon Musk.
Som Document har skrevet, har Elon Musk kommet under granskning av en ekstremismebekjempende myndighet for en rekke poster på X i den senere tid der han angriper Labour-regjeringen for svikt i forbindelse med grooming-skandalen.
Enheten er en del av Homeland Security Group, som har som «oppgave å redusere nasjonale sikkerhetsrisikoer for Storbritannias befolkning, velstand og friheter».
«Den fokuserer på de største risikoene for hjemlandet, enten de kommer fra terrorister, statlige aktører eller cyberkriminelle og økonomiske kriminelle».
Sikkerheten for unge, sårbare britiske jenter er tydeligvis ikke særlig høyt prioritert.
Britisk etat for bekjempelse av ekstremisme gransker Elon Musk
Det er tilsynelatende «frykt» for at hans «rants» vil «utløse vold». En påstand som antyder at enhver slik vold vil være Musks skyld, skriver Michael Deacon i The Telegraph.
Viljen til å etterforske politikerne og andre offentlige tjenestepersoner som har oversett det som skjedde, som nå nekter å granske dette, virker ikke-eksisterende. Og Labour får støtte fra den såkalte venstresiden over hele Europa, inkludert vår egen statsminister.
Den åpenbare rasisten Humza Yousaf, en tidligere førsteminister i Skottland som har uttrykt sitt hat for godt over 90 prosent av befolkningen i landet han ble valgt som politisk leder for, er selvsagt på ballen.
Musk «må stoppes», for han er «en av de farligste mennene på planeten», sier Yousaf. Musk er jo tross alt white, så forakten fra Yousaf er som forventet.
En ledende person fra Hope Not Hate, en meget omstridt venstrevridd aktivistgruppe, kaller Musk «en internasjonal ekstremist». De ville neppe brukt så sterke ord om f.eks. Hamas. Faktisk er de mest bekymret for såkalt anti-muslimsk hat etter 7. oktober. Kanskje Støre burde ta en telefon til sine allierte?
Brussel engasjerte 150 eksperter for å overvåke samtalen mellom Musk og AfD-leder Alice Weidel. Hvem er ekstreme her?
Såkalte konservative partier er ikke noe særlig bedre. De fleste drømmer om posisjoner etter sin politiske karriere, og hverken Tory-partiet eller vårt Høyre har særlig mye å skryte av.
Du kan spørre deg hvorfor så mange på venstresiden høres mer opprørte ut over Musk enn over de grusomhetene han tvitrer om. Personlig tror jeg imidlertid at de har god grunn til å være redde.
Ikke fordi Musk er en trussel mot den offentlige orden, slik de hevder. Det er fordi han er en trussel mot venstresiden selv. Han gjør en langt bedre jobb med å avsløre venstresidens feighet og hykleri enn noe annet opposisjonsparti.
Med andre ord: Disse politikerne på venstresiden frykter det som skjer, for de forstår at de risikerer å miste sin makt og sine jobber. Men Deacon lar de selverklærte konservative slippe for billig unna.
Uten særlig nyttig arbeidserfaring, og med Trump i Det hvite hus, som kommer til å ta knekken på en rekke av de overnasjonale, skattefrie oppgavene de har sett frem til, så vet de ikke hva de skal gjøre.
Hvem vil ansette Jess Phillips, Tonje Brenna, Espen Barth Eide eller Rachel Reeves uten at lønna finansieres av skattebetalere? Neppe så mange. Men Musk sliter ikke med slike problemer, han har gjort seg selv til verdens rikeste mann.
Erna Solberg i privat næringsliv fremstår heller ikke særlig sannsynlig, hvis man da ikke snakker om offentlig-privat samarbeid. Men da sendes jo regningen til oss vanlige folk.
Å føre en politikk til det beste for sine egne borgere kunne vært en idé, men dette virker umulig og langt utenfor europeiske politikeres evner og/eller vilje.
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.


