En liten båt navigerer i nærheten av isfjell utenfor tettstedet Kulusuk (240 innb.) på Øst-Grønland. Foto: Felipe Dana / AP / NTB.
Ved første øyekast kan det synes som om USA driver det rene råkjør mot Danmark i spørsmålet om Grønlands fremtid. Ved nærmere ettersyn har danskene heller dårlige kort på hånden.
I korte trekk: Rent historisk «overtok» danskene Norge og med det Grønland i løpet av hundreåret etter Svartedauden (1350), da halve befolkningen døde og den norske adel og landets maktapparat falt sammen. Norge ble et lett bytte og underlagt Danmark som et slags lydrike.
4000 nordmenn
På Grønland hadde det vært norsk bosetting siden slutten av 900-tallet, på Olav Tryggvason sin tid (slaget ved Svolder i 999).
Denne bosettingen, som i realiteten var et såkalt landnåm (nytt land underlagt Norge), vokste til 3000–4000 mennesker på Sørvest-Grønland og varte til inn mot slutten av 1400-tallet, før den forsvant, mer eller mindre plutselig og ganske mystisk.
En kombinasjon av kaldere klima, hungersnød, sykdom og fiendtlige angrep, kombinert med utvandring til Amerika, antas å utgjøre den sammensatte årsaken til at det norske samfunnet på Grønland forsvant.
Norsk tabbe
Først i årene før og etter napoleonskrigene hadde Norge gjenvunnet såpass styrke at den gamle og stolte nasjonen så smått begynte å hevde sin rett – uttalt gjennom Grunnloven av 1814, Norges farvel med danskeveldet og unionen med Sverige.
I 1905 var vi igjen et eget ukrenkelig rike, og det gikk ikke så mange årene før Norge krevde å få tilbake Grønland, som det opplyste Norge anså at Danmark hadde stjålet. I 1931 inntok Norge Grønland og utnevnte Helge Ingstad til sysselmann. Danskene protesterte, og saken ble brakt inn for Haag-domstolen, der Norge tapte.
Verd å merke seg er følgende: Det eneste valide papiret med tilhørende og varig jurisdiksjon om at Grønland er dansk land, finner vi nettopp her. Sett i ettertid kan det ha vært en tabbe at Norge forsøkte å ta tilbake Grønland på denne måten. Trekket befestet tvert imot Danmarks herredømme over verdens største øy.
Danmark står svakt
Bare så det er sagt: Danmark har ikke veldig mye å fare med når landet tviholder på Grønland, riktignok selvstyrt, som underlagt Danmark. Ikke annet enn rå hevd, rimeligvis, og domspapirene fra 1931.
Det har neppe Norge heller, slik saken står i dag. Og heller ikke USA, for den saks skyld.
Men grønlenderne, som bare teller rundt ti ganger flere i dag enn da nordmenn befolket landet, har ingen styrke til å styre seg selv i dagens verden, især når denne kjempeøya er av stor strategisk viktighet og innehar uante mengder metaller og mineraler som vår verden skriker etter.
Grønlendernes rett
Men like fullt og meget viktig: Grønlenderne har rett til selvstyre og rett til selv å bestemme hvem de skal være underlagt, eller om de skulle ta sjansen på å seile videre på egen kjøl. Det siste er høyst urealistisk, skjønt retten til selvstyre er ukrenkelig.
Her skal både Danmark og ikke minst Trump passe seg og holde seg i skinnet, for verden følger nøye med nå. Det beste utfall er en fremforhandlet avtale som alle parter kan leve med. Og dét burde være innenfor en viss realisme.
Trumps trumf
Trumps og USAs sterkeste argument er at ikke Grønland selv, og neppe Danmark heller, er i stand til å skjøtte Grønlands fremtid, i alle fall ikke i et maktstrategisk perspektiv.
Danmark betaler bare med nød og neppe sin kontingent til NATO, som NATO-ledelsen og Trump presset opp til to prosent av hvert lands nasjonalprodukt. Nå høyner Trump medlemskravet til fem prosent, og da faller Danmark av lasset. Men landet må uansett inngå avtaler med NATO og især USA for å yte Danmarks skjerv og samtidig få utnyttet Grønlands strategiske potensial.
Så får Danmark beholde sitt tvilsomme eierskap og liksom-herredømme over selvstyrte Grønland, et land helt uten egen makt. Hvordan man enn snur og vender på saken, glir Grønland strategisk inn under USAs vinger, understøttet av NATO, der Danmark bare må dilte etter. Dét er realiteten.
Hensynsløst
Likevel er det riktig å påpeke, slik Documents sjefredaktør Hans Rustad gjør onsdag, at Trumps fremferd i saken synes urovekkende og lettere hensynsløs. Ja, omtrent på samme måte som da danskene annekterte et fallent Norge og tok Grønland i samme slengen, uten noen ytterligere rett. På den tiden var Grønland ikke en gang strategisk viktig, slik det er i dag.
Norge får aldri igjen verken bosetting eller innflytelse over Grønland. Danmark kan være i ferd med å tape sin innflytelse – det er i hvert fall mye som tyder på det. Og da gjelder det bare for Trump å spille sine strategiske kort riktig.
Ett er sikkert: Trump skal ikke undervurderes, slik NRK har gjort det til vane og dummer seg ut daglig, flere ganger i døgnet. En skal ikke se bort fra at Trump og hans rådgivere har lest seg opp på saken og funnet ut at Danmark slett ikke står på juridisk trygg grunn når det gjelder herredømmet og eierskapet over Grønland.
Kanskje han til og med kjenner til den lett møkkete historien? Det skulle ikke forundre meg.
Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp e-boken her.
