Klimahysteriet, agenda 2030 og bærekraft-jaget har som kjent tatt over FN og EU fordi menneskeheten er truet av en teoretisk fremtidig katastrofe hvis klimaet blir to grader varmere, noe som er uvitenskapelig tøv: Ingen kan spå fremtidens klima, og det har faktisk vært varmere før under menneskehetens blomstringsperiode. Løsningene som er foreslått er på sin side umulige å gjennomføre fordi de er basert på fantasiteknologi og magisk energi. Det forhindrer ikke at FN har erklært 26. november til «verdensdagen for bærekraftig transport» gjennom resolusjon A/RES/77/286.

FNs generalsekretær definerte bærekraftig transport i en rapport fra 2016, som «levering av tjenester og infrastruktur som gir mobilitet for mennesker og varer – og som fremmer økonomisk og sosial utvikling til fordel for dagens og fremtidige generasjoner – på en måte som er trygg, rimelig, tilgjengelig, effektiv og motstandsdyktig, samtidig som karbon og andre utslipp og miljøpåvirkninger minimeres.»

Dette skjedde bare året etter at parisavtalen ble vedtatt, og viser hvor uhyggelig altomfattende klimahysteriet er, og hvor skremmende fort det ble et totalitært regime for alle samfunn. Det FN nemlig ikke tar hensyn til, er det aller viktigste for transport og samferdsel: At det virker, og har lavest mulig pris. Hvis man undergraver disse to faktorene, går man i praksis løs på selve blodomløpet i det som er moderne samfunn.

Et samferdselseksperiment i ekspressfart som aldri er forsøkt før

FNs generalforsamling hevder at de anerkjenner den viktige rollen trygge, rimelige, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer for alle har – både i å forbedre den sosiale velferden til mennesker og styrke internasjonalt samarbeid og handel mellom land. Det FN ikke lenger anerkjenner er økonomisk vekst: FN støtter bare den teoretiske øvelsen de kaller «bærekraftig økonomisk vekst» – altså å skape verdier og arbeidsplasser uten å skade miljøet eller samfunnet. Dette er umulig.

Økonomisk vekst er bygget på mennesker og ressurser. Jo flere mennesker, desto større behov for ressurser, enten man lever i steinalderens magerhet eller et moderne forbrukersamfunn. Det blir 200.000 flere mennesker på jorden hver dag, og 6 milliarder fattige i dag ønsker seg stadig mer mobilitet, frihet og forbruk. Det vil skape vekst i alt FN nå motarbeider. Og ressursene kommer ikke fra magi, men fra naturen: Bare å anlegge en åker innebærer en økologisk katastrofe, fordi ethvert jorde hvor man lager menneskemat, er i praksis en ørken for naturen.

Å drifte jordet industrielt krever store ressurser i from av metaller, kjemi og energi for å lage traktorer, kunstgjødsel og frakte maten til de som skal konsumere den. Men drifter man jordet økologisk eller «i pakt med naturen», så faller produktiviteten, og da må man omgjøre mer natur til jorder for å fø populasjonen. Alternativet er hungersnød, for mennesker kan ikke spise gode intensjoner, store visjoner eller økologi-vrøvl. Dette er virkeligheten, og der befinner ikke lenger FN seg – om de noengang har gjort det.

Visjoner, ideologi og drømmer har blitt viktigere enn faktiske resultater

FN understreker at samarbeid og kunnskapsdeling er viktig for å «forbedre transportforbindelser», men her betyr ikke  «forbedring» raskere, billigere, enklere  og mer punktlig. Det betyr å «minimere forbruket av energi, land og andre ressurser, generere lavere utslipp av klimagasser og andre forurensninger og sikre en positiv sosial påvirkning» – altså alt som ikke er viktig for samferdsel og transport. Dagens transportsystem fungerer nemlig nær optimalt på dette. FN vil at dette systemet skal erstattes av noe helt nytt og eksperimentelt, og det har jo fergepassasjerer på vestlandet allerede fått merke. Det blir snart verre.

Dagens samferdsel og transportsystem har etterstrebet alt FN egentlig ønsket seg før klimahysteriet slo til: Økonomisk vekst, effektivisering, globalisering, og stadig mer effektiv energibruk gjennom fri konkurranse. Nå har FN et helt nytt fokus gjennom sine bærekraftsmål, også kjent som Agenda 2030: Utrydde fattigdom, redusere ulikhet, styrke kvinner og bekjempe klimaendringer. Samferdsel og transport har altså blitt et verktøy for å nå disse målene, ikke gjøre det samferdsel og transport alltid har gjort: Styrke næringsliv og samfunn.

Det kolossale energieksperimentet FN har laget egen «verdensdag» for, kan ikke og vil ikke fungere fordi det er basert på visjoner i stedet for fakta, realfag, matematikk og erfaring, og dermed vil FN skape det stikk motsatte av intensjonen: Ineffektivitet, kostnadsøkning, usikkerhet, treghet og mindre frihet som vil først og fremst ramme verden fattige. Hvorfor?

Fordi i FN sitter et adelskap av selvhøytidelige yrkespolitikere som kan ingenting, vet ingenting, forstår ingenting – og jobber utelukkende ut fra hvordan de synes virkeligheten burde være i stedet for hvordan virkeligheten faktisk er. De har tross alt råd til det, og vil ikke bli trukket til ansvar når det går galt.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.