Renaud Camus er kontroversiell. Han tilhører venstresiden, er ateist og homoseksuell, men det er på høyresiden han vinner gjenklang. I media blir han stemplet som «ytre høyre» og det kommer av – ifølge ham selv – at han snakker høyt om det man under ingen omstendighet må snakke om – «Le Grand Remplacement» – at den opprinnelige befolkningen i vestlige land byttes ut. 

Det 21. århundres forbrytelse mot menneskeheten

Til The European Conservative sier Camus at Den store befolkningsutskiftningen på langt nær er en høyreekstrem konspirasjonsteori, det er et krononym på linje med «verdenskrigen» eller «den store depresjonen» – det er betegnelsen på epokens mest betydningsfulle fenomen. 

– Den store utskiftningen er ingen konspirasjonsteori fra ytre høyre. Det er meningsløst å beskrive det enogtyvende århundres forbrytelse mot menneskeheten – utskiftningen av Europas befolkning – slik. 

Administrasjonen av menneskeparken

Camus sier det er en underdrivelse å fremstille ham som «misforstått» og «baktalt». 

– Jeg er nesten aldri blitt lest av dem som angriper meg. Jeg er blitt dratt gjennom søla, ærekrenket, wikipediafisert, beskyldt for allverdens synder, droppet av alle forlag, nektet å komme til orde i media, stevnet for domstoler, idømt bøter og fengselsstraff (dommen ble senere gjort betinget). Grunnen til dette kunne ikke være enklere: Siden den store befolkningsutskiftningen er det desidert viktigste og mest åpenbare fenomen ved dagens vestlige samfunn, er det nettopp det man ikke under noen omstendighet må nevne. Den som våger å gjøre det, må bringes til taushet med alle midler. 

At Houellebecqs advarsler ikke har hatt større effekt enn mine selv om han har langt flere lesere, kommer av at alle som motsetter seg menneskeindustrien blir kvalt, ærekrenket, knust, bragt til taushet og sosial død. 

Demokratisk farse

At valgresultatet for Rassemblement National skuffet i forhold til meningsmålingene, har ifølge Camus én hovedårsak: 

– Middelmådigheten til noen av partiets kandidater er en av grunnene, men en hovedgrunn er at det angivelig demokratiske valget var en farse. I de store audiovisuelle mediene ble den demokratiske pariteten motvillig respektert ved at partiene hver dag ble tildelt femten minutter i de offisielle nyhetssendingene. Men resten av tiden var viet til å sverte Marine Le Pens parti som implisitt ble sammenlignet med Vichy-regimet. Temaer som Hitlers maktovertagelse, de lange knivers natt, Krystallnatten, dødsleirene etc. ble tatt opp. Rassemblement National kunne ikke protestere for det ville være å innrømme at de følte seg rammet. Manipuleringen av sinnene stoppet ikke et øyeblikk. 

At media ganske konsekvent beskriver høyresiden som ekstrem, er i bunn og grunn ganske absurd når Rassemblement National har støtte fra nesten 40 prosent av velgerne.

Det er selvsagt ikke noe ekstremt ved anti-replacismen, ved å nekte å betrakte mennesket som et utskiftbart konsumprodukt, ved motstanden mot invasjon, ved avvisning av å bli kolonisert. 

Europeerne må ikke glemme at de er Europas urbefolkning og at inntrengerne som påtvinges dem mot deres vilje, er kolonistene. 

Europeerne har allerede en formålstjenlig demografi som står i motsetning til inntrengernes ukontrollerte demografi. Vi må hindre okkupantene i å få barn i våre land og om mulig oppmuntre dem til å få færre i egne land. 

Tre hovedelementer

Den store befolkningsutskiftningen har ifølge Camus, tre hovedelementer: Det er davokratiets idé om utskiftningen (WEF møtes i Davos), så er det utskifterne og de utskiftede. Utskifterne er davokratiets allierte, de utgjør basen for deres makt. Men siden de er de nærmeste, er de også mest utsatt og vil være de første som blir spist til tross for at begge mener at de bruker de andre for å nå sine mål.

En forutsetning for å kunne gjøre mennesket utskiftbart, er ifølge Camus «flytendegjøring» av befolkningen (som beskrevet av Zygmunt Bauman). Sist ut er kjønnene: 

– Alt som kan være til hinder for en «avnasjonalisert, avkulturalisert, avhistorisert menneskehet», artenes «flytendegjøring» og globalistisk «davokratisk hyperkapitalisme», elimineres suksessivt: 

Først var det distinkte folkeslag, nu er det kjønnene. Den menneskelige materie må være helt flytende. 

Europa må gjenoppdage sin historie

Skal Europa reise seg, må hun ifølge Camus vende tilbake til sin historie som hun i skam og fortvilelse, frykt og grådighet, forlot efter annen verdenskrig. 

– Europa må igjen tenke på seg selv som en stormakt, hun må motstå den demografiske invasjonen fra Afrika og Asia; den kulturelle invasjonen fra Amerika og den økonomiske invasjonen fra Kina – samt den militære invasjonen fra Russland – selv om den er et spesialtilfelle. 

Kulturelt og geografisk er Russland en del av Europa – omtrent som Storbritannia. Det er ikke Russland vi må motstå, men gammel praksis fra Østens despotier: invasjoner, statskupp, vilkårlig fengsling, tortur og drap. 

Håpet ligger i fortvilelsen 

På spørsmål om hva som gir håp i denne mørke og kaotiske æra, svarer Renaud Camus «fortvilelsen».

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document!