Spørsmålet er ikke om, men når Ukraina blir Nato-medlem, sier Nato-sjef Jens Stoltenberg. Men veien fram er fortsatt lang.

I slutterklæringen
fra Nato-toppmøtet i Washington som ble offentliggjort onsdag kveld norsk tid, går alliansens 32 medlemmer som ventet inn for at Ukraina skal få en «irreversibel vei» mot et Nato-medlemskap.

– Vi støtter fullt ut Ukrainas rett til selv å organisere sin sikkerhet og bestemme sin egen framtid, uten påvirkning utenfra. Ukrainas framtid er i Nato, heter det i erklæringen.

– Når tiden er inne, kan Ukraina bli medlem av Nato. Det er ikke et spørsmål om «hvorvidt» Ukraina blir medlem, men «når», sier generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Washington onsdag.

Erklæringen inneholder imidlertid ikke noe løfte om en formell invitasjon til Ukraina om medlemskap, ei heller en tydelig tidslinje for når denne kan komme.

Samtidig tas det flere forbehold i erklæringen:

– Vi forsikrer igjen at vi vil være i en posisjon til å sende en invitasjon til Ukraina når de allierte er enige og forutsetningene er innfridd, heter det i erklæringen.

Veien kan bli lang, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

– Det må tas veldig viktige og omfattende beslutninger i Nato før en medlemskapsprosess kan påbegynnes. Det er ganske mange kriterier som må oppfylles når det gjelder reformer som er nødvendige, og de er mange, påpeker han.

– Og Ukraina er for tiden i krig, og det gjør det ikke aktuelt med medlemskap, føyer han til.

Et vedtak om å sende en medlemskapsinvitasjon til Ukraina må være enstemmig.

Hvordan Nato skulle formulere seg om Ukraina i slutterklæringen, har vært blant de mest omstridte sakene i forkant av Nato-toppmøtet.

Særlig har det vært strid om ordet «irreversibel» skulle med. Ordet regnes som et viktig signal.

Tunge medlemsland som USA og Tyskland har på sin side strittet imot, av frykt for at dette vil provosere Russland ytterligere.

Litauens president Gitanas Nauseda mener på sin side at erklæringen ikke går langt nok.

– Men det var dette vi greide å bli enige om, sier han ifølge Reuters.

Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har kjempet hardt for å få håndfaste garantier.

Men Støre tror ikke han vil gjøre som i fjor i Vilnius, da Zelenskyj kunngjorde sin skuffelse over Nato-toppmøtet på meldingstjenesten X.

– Nei, jeg tror ikke det, for jeg tror at Zelenskyj og Nato har trukket erfaringer av det. Da han møtte de nordiske landene i Stockholm i mai, så var jo vårt råd til ham å gå etter positive resultater på dette toppmøtet, ikke etter der hvor man ikke nådde helt fram.

– Noe av det han har vektlagt mest i de ukene opp mot dette toppmøtet, er jo behovet for helt konkret støtte til luftvern. Og det kommer det veldig sterke signaler på nå om veldig konkrete leveranser, sier Støre.

I slutterklæringen uttrykker Nato-lederne også «dyp bekymring» over Kinas stadig dypere forbindelser med Russland og anklager kinesiske myndigheter for å spille en nøkkelrolle i å hjelpe Russlands krigføring i Ukraina.

– Kina har blitt en avgjørende muliggjører for Russlands krig mot Ukraina gjennom sitt såkalt grenseløse partnerskap og omfattende støtte til Russlands forsvarsindustri, står det i slutterklæringen.

– Kina kan ikke muliggjøre den største krigen i Europa i nyere historie uten at dette påvirker deres interesser og renommé negativt, heter det videre.

Ifølge Nato-sjef Jens Stoltenberg er dette det sterkeste budskapet et samlet Nato noen gang har sendt til Kina.

– Vi må være klarøyde når det gjelder Kina. Kinas støtte til Russland betyr at krigen i Ukraina forlenges. Kina kan ikke fortsette på denne måten, slo han fast på en pressekonferanse onsdag.

(©NTB)