Britenes kommende statsminister blir av mange sett på som kjedelig, men Keir Starmer har på tross av dette ledet Labour til en historisk valgseier.

Kritikere, ikke minst blant sosialdemokrater på venstresida i Storbritannia, mener Keir Starmer har manøvrert partiet for langt til høyre.

Andre påpeker at han tross alt står til venstre for tidligere Labour-leder og statsminister Tony Blair.

Den 61 år gamle tidligere riksadvokaten anklages av enkelte også for å ha mange politiske prinsipper, andre kaller ham pragmatisk og mener at nettopp dette bidro til valgseieren.

Mange britiske velgere kan styre sin begeistring for politikere med rause talegaver, som hoies fram og bues til i Underhuset.

Politisk retorikk må omsettes i handling, noe britiske folkevalgte i manges øyne sliter med. Starmer er ingen stor retoriker, og det i seg selv kan ha bidratt til at mange håper at nettopp han kan bringe endring.

Starmer overtok som partileder i 2020 da Jeremy Corbyn ble suspendert fordi han nektet å akseptere en omstridt rapport som konkluderte med at hans egen og partiets skarpe Israel-kritikk delvis bunnet i antisemittisme.

Som partileder har Starmer dempet Israel-kritikken kraftig og møysommelig manøvrert det sosialdemokratiske partiet mot sentrum og høyre.

Hovedbudskapet har vært at Labour skal sørge for endringer, men ikke radikale og skremmende endringer.

Politisk og økonomisk stabilitet var Labours stikkord i valgkampen, og det var for mange et forlokkende løfte etter 14 år der konservative statsministre har kommet og gått. Sunak var den femte i rekken.

Starmers håp var åpenbart å lokke sentrumsvelgere og hjemmesittere, noe han også lyktes med.

Britenes kommende statsminister ble født i London og vokste opp i en søskenflokk på fire i Surrey. Faren var fabrikkarbeider og moren var sykepleier og kronisk syk.

Sønnen kalte de opp etter Keir Hardie, Labours første leder.

– Jeg vokste opp i arbeiderklassen, jeg har kjempet hele livet, og jeg akter ikke å gi meg nå, sa han på partiets landsmøte i oktober.

Starmer var den første i familien som fikk universitetsutdannelse, og han studerte juss ved universitetet i Leeds og Oxford.

I 1987 begynte han å arbeide som advokatfullmektig, senere jobbet han i flere år som menneskerettsadvokat og steg etter hvert i gradene til han i 2008 ble utnevnt til riksadvokat for England og Wales.

Starmer ble lenge sett på som en politisk outsider, men i 2015 ble han valgt inn i Underhuset for Labour.

Forholdet hans til daværende partileder Jeremy Corbyn var anstrengt fra første stund, og de to barket ofte sammen.

På ett tidspunkt trakk Starmer seg fra partiledelsen, men han gikk senere med på å bli Labours brexit-talsmann under Corbyn.

Starmer er gift med advokaten Victoria Alexander som er jødisk, og paret har to barn i tenårene.

Han omtaler seg selv som ateist, men familien etterlever jødiske tradisjoner og han har til tider vært å se sammen med kona og barna i en liberal synagoge i London.

Starmer spiser ikke kjøtt, bare fisk, og han er for øvrig en ivrig Arsenal-tilhenger og har selv spilt på det noe mindre kjente London-laget Homerton Academicals.

I hvilken grad Starmer og Labour vil lykkes med å løse landets store problemer, gjenstår å se.

De konservative etterlater seg en stor boligkrise, tre ganger så lange helsekøer som da de overtok, budsjettunderskudd og en produksjon som har falt kraftig de siste årene.

Behovet for økte investeringer i offentlige tjenester er stort, ikke minst innen helsevesenet, men Starmer lover at Labour ikke vil øke statsgjelden.

Det kan bety høyere skatter, noe som raskt kan få britiske velgere til å vende den nye statsministeren ryggen.

(©NTB)