Irans øverste leder Ali Khamenei latterliggjorde for over 20 år siden den lave valgdeltakelsen i USA, men nå er det like få som avgir stemme i hans eget land.

– Det er skammelig for et land å ha en valgdeltakelse på mellom 35 og 40 prosent, slik tilfellet er i noen av landene der det holdes presidentvalg, sa Khamenei under en fredagsbønn i 2001.

– Det er helt åpenbart at folket deres ikke har tillit til det politiske systemet, at de ikke bryr seg og at de er uten håp, fortsatte han.

Adressaten var åpenbart USA, der valgdeltakelsen rett nok lå på rundt 50 prosent, men langt fra så lav som Khamenei hevdet. Det er den derimot nå i Khameneis eget land.

Bare 39,9 prosent av de stemmeberettigede deltok i første runde av presidentvalget i Iran, den laveste valgdeltakelsen siden revolusjonen i 1979.

Det ble avgitt drøyt 24,5 millioner stemmer i valget, men over 1 million av dem ble forkastet. Det i seg selv er et typisk tegn på at folk føler seg forpliktet til å delta, men at de avviser kandidatene som stiller til valg.

Tidligere helseminister Masoud Pezeshkian, som var den eneste reformvennlige kandidaten, fikk drøyt 44 prosent av stemmene. Saeed Jalili, som framstår som alt annet enn reformvennlig, fikk drøyt 40 prosent.

For 69 år gamle Pezeshkian er høy valgdeltakelse trolig en forutsetning for å vinne andre valgomgang fredag.

De fleste velgerne som stemte på de to andre kandidatene i første runde, som begge ble beskrevet som hardlinere, vil trolig gi sin stemme til Jalili.

Mohammad Baqer Qalibaf kom på tredjeplass i første valgomgang og har alt oppfordret de over 3 millioner velgerne som stemte på ham, til å slutte opp om Jalili.

Jalili, som mistet det ene beinet under krigen mot Irak på 1980-tallet, står Khamenei svært nær, og har ledet landets nasjonale sikkerhetsråd.

58-åringen har også ledet Irans delegasjon i forhandlingene om en atomavtale, men er ingen tilhenger av å gjenopplive avtalen som tidligere president Donald Trump trakk USA fra i 2018.

Han har to ganger tidligere forsøkt å bli president, men har ifølge ekspertene gode sjanser til å sikre seg over halvparten av stemmene og dermed lykkes på tredje forsøk.

Iran får i så fall nok en hardliner som president, til stor skuffelse for millioner av iranere som håper på demokrati og større frihet.

Pezeshkian har gitt noen håp, selv om alle vet at den reelle makten i Iandet ligger hos Khamenei og ikke hos presidenten.

Den tidligere kirurgen var helseminister under den reformvennlige presidenten Mohammad Khatami fra 2001 til 2005, og han har sittet i nasjonalforsamlingen siden 2008.

Han stilte også som kandidat i 2013, men trakk seg. I 2021 nektet det såkalte Vokterrådet ham å stille som kandidat.

At han slapp gjennom nåløyet og fikk stille i år, var i seg selv overraskende. Dette blant annet fordi han har kritisert myndighetene for manglende åpenhet og hva som skjedde da den 22 år gamle kurdiske kvinnen Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt for to år siden.

Aminis død utløste massive protester i en rekke iranske byer, men protestene ble slått hardt ned på av sikkerhetsstyrkene. Over 500 mennesker ble drept og minst 22.000 ble pågrepet.

Mange iranere har gitt opp håpet om endring og er likegyldige til hvem som blir landets neste president.

– Jeg stemte ikke, og jeg kommer ikke til å stemme. Ingen har beklaget det som skjedde med Mahsa og den elendighet unge iranere opplever, verken de reformvennlige eller hardlinerne, sier den 23 år gamle studenten Leila Seyyedi.

Den 27 år gamle studenten Ahmad Taheri vil heller ikke stemme i andre valgomgang.

– Jeg stemte ikke, og jeg kommer heller ikke til å stemme fredag. Tidligere presidenter har ikke fulgt opp løftene de ga, sier han.

Den 43 år gamle ingeniøren og tobarnsfaren Mohammad Ali Robati holdt seg hjemme på valgdagen i forrige uke, men utelukker ikke at han vil avgi stemme fredag.

– Men etter år med økonomiske vanskeligheter har jeg mistet interessen for politikk, sier han.

(©NTB)