Norge slutter seg til den 14. sanksjonspakken mot Russland fra EU, opplyser regjeringen, blant annet restriksjoner mot ytterligere 116 individer og selskaper.

EU-regelverket legger også opp til å bruke avkastninger fra frosne russiske sentralbankmidler til å støtte Ukraina.

Den russiske sentralbanken har ikke verdier i Norge, men regjeringen skriver i en pressemelding
at det er viktig å støtte opp om tiltak fra allierte som kan bidra til den ukrainske forsvarsevnen og senere bygge opp igjen et fritt Ukraina.

– Sammen med sivil, militær og politisk støtte til Ukraina, er de økonomiske sanksjonene et helt sentralt virkemiddel mot Russlands ulovlige aggresjonskrig mot Ukraina, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Den nye sanksjonspakken retter seg blant annet mot sektorer som energi, finans og handel. Målet er å hindre Russland i å omgå eksisterende sanksjoner, samt å få tak i vestlig teknologi.

– I dag investerer ikke Russland i sin egen framtid, men satser alt på slagmarken. Det har dramatiske konsekvenser for norsk og europeisk sikkerhet. Økt vestlig støtte til Ukraina er den beste måten å sikre at Russland ikke lykkes, sier utenriksministeren.

(©NTB)

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også