– Reaksjonsevnen til mange av styrkene som er meldt inn til NATO er mest sannsynlig gradert informasjon. Styrker som allerede befinner seg i Baltikum vil for eksempel kunne reagere på femten minutters varsel, som luftstyrker. Landstyrkene bruker naturlig nok noen timer eller dager. Mens sjøstyrker stort sett er på høy beredskap i farvannene der de patruljerer, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen til Forsvarets høyskole, til ABC Nyheter.

Nato`s responstid på et mulig angrep vil være av helt avgjørende betydning, og Heier er bekymret.

– Varslingtiden i dag er lik null fordi det finnes så mange typer av cyberangrep og hypersoniske missiler som kan ramme høyverdige mål på veldig kort tid. Det setter responstiden til NATO på prøve. NATO har, så vidt jeg vet, små rekognoseringsstyrker som kan settes opp i løpet av fem dager, med en større reaksjonsstyrke på 30 dager. Jo større styrke som skal settes opp, desto lenger tid tar det, ofte opp mot 180 dager, sier han.

Hemmeligholdelse vil være viktig, men Heier mener det som nå er kommet frem er informasjon som ikke nødvendigvis er hemmelig, men logisk ut ifra hvordan forsvarsalliansen er skrudd sammen.

– Det sier seg selv at når hundretusenvis av soldater og tusenvis av kjøretøyer skal forflyttes gjennom et Europa, hvor nasjonene holder seg med særegne byråkratiske rutiner for grensepassering, og med ulike jernbanespor og veistandarder, så blir det masse planlegging. Åpenheten kommer oftest til syne når det skjer øvelser. Men det er altså bare toppen av isfjellet i forhold til de foregående årene med nitidig planlegging og koordinering mellom ulike NATO-land og ulike departementer og etater innad i hvert land, avslutter Heier.

 

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!