Vi lever i tunge tider, og mange kan føle at de lever i desperasjonens fengsel. Den engelske maleren Evelyn De Morgan skildrer håpet som bringer lys. Om nå bare desperasjonen kunne snu seg rundt. De er barfotet begge to, og vil kanskje forstå hverandre. Fengselsbesøket kan bli givende for begge.

Man mer enn aner at dette er religiøst. Det er ikke bare håpets lampe som gir lys, også hodet hennes er omgitt av det.

Boëthius (ca. 480 – ca. 525 e.Kr.) er kjent for å ha skrevet «Filosofiens trøst», og han trengte nok den, men det handlet jo likevel mye om troen og det hellige, som utvilsomt har vært en viktig trøstens kilde for mange.

I kantaten «Vergnügte Ruh» av Johann Sebastian Bach forkynner både tittelen og resten av teksten at troen også er en kilde til fornøyd ro. Og man trenger ikke vente til man står i dritt til halsen med å søke den, man kan f.eks. gjøre det allerede mens man står til knes.

Vergnügte Ruh’, beliebte Seelenlust,
Dich kann man nicht bei Höllensünden,
Wohl aber Himmelseintracht finden;
Du stärkst allein die schwache Brust.
Drum sollen lauter Tugendgaben
In meinem Herzen Wohnung haben.

Hvilket er omtrent utlagt:

Fornøyde ro, sjelens velsignede glede,
Deg kan man ikke blant helvetes synder,
Men i himmelsk harmoni finne;
Du alene styrker det svake bryst.
La derfor alle dydens gaver
Få bolig i mitt hjerte.

Det er flere vers.

Janet Baker kan få sunget dem: