Palestinavenner reagerer på kritikk om at de bidrar til antisemittisme når de anklager Israel for krigsforbrytelser.

– At Israel får klar kritikk for brudd på folkeretten, krigsforbrytelser, brutalitet og folkemord er ikke å demonisere dem. Det er en beskrivelse av virkeligheten, sier Line Khateeb, leder i Palestinakomiteen til Klassekampen.

Forrige uke gikk Ervin Kohn, tidligere leder i Mosaisk Trossamfund i krasse ordelag til ut mot måten Israels krig mot Hamas framstilles i den norske medier.

– Kritikk av Israels brutalitet er ikke jødehat. Dette er en farlig sammenblanding som fører til mer polarisering i samfunnet, sier Arshad Jamil, styremedlem i Muslimsk Dialognettverk.

Han mener at kritikk som i praksis anklager store deler av det norske samfunnet medskyldige i å bidra til antisemittisme, gjør at begrepet forvitrer.

– Det vil jeg advare veldig mot. Det undergraver arbeid mot ekte antisemittisme, sier Jamil.

Muslimsk Dialognettverks skarpe kritikk mot Israel har skapt problemer for ­dialogen på tvers av religioner. ­Mosaisk Trossamfund rykket ut i en egen kronikk hvor de skrev at dialogen mellom jøder og muslimer «er i krise». Det avviser Jamil.

– Det er på høy tid at berøringsangst som mange har for å kritisere Israel, i frykt for å bli stemplet som antisemittisk, tar slutt. Vi fører dialog med alle som ønsker å føre dialog, sier han.

Seniorforsker Vibeke Moe ved Holocaust-senteret er klar på at kritikk av Israel i seg selv ikke er antisemittisk. Hun advarer likevel mot fallgruver de som kritiserer Israel, bør unngå.

– Det er selvsagt lov å kritisere Israels politikk. Hard kritikk, til og med usaklig kritikk, er ikke antisemittisk som sådan. Det handler om hvilke argumenter du bruker, sier Moe.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.