Utsikt til en vindpark utenfor Aschersleben i Tyskland den 23. juli 2023. Foto: Matthias Schrader / AP / NTB.

At ambisjonene om gjøre Europa «klima­­nøytralt» innen 2050 vil bli grisedyre dersom det klinisk sprø og uunngåelig forgjeves forsøket fortsetter, har lenge vært opplagt for alle med teknisk innsikt.

Det er ikke desto mindre en nyhet når EU prøver å tallfeste omtrent hvor grisedyrt det vil bli.

NTB melder at EU, i henhold til et rapport­utkast fra EU-kommisjonen som er omtalt i Financial Times, må investere 1500 milliarder euro, eller 17.000 milliarder kroner, hvert eneste år for å bli «klima­nøytralt» i 2050.

Den som har sans for proporsjoner, ser straks at beløpet er vanvittig, og at det godt illustrerer hva slags økonomisk selvmord klima­politikken er. Men NTB gjør ikke noe forsøk på å anskuelig­gjøre hvor mye penger 1500 milliarder euro er.

For å ta et eksempel er beløpet i samme størrelses­orden som verdien av hele det norske oljefondet, tre ganger det tyske stats­budsjettet eller en tiendedel av BNP i hele EU.

Beløpet er så stort at det omtrent ville være ensbetydende med å gjøre Europa om til en krigs­økonomi der «fienden» er utslipp av klima­gasser, fremfor alt CO2, til atmosfæren.

EU-kommisjonens rapport forsøker å forsvare denne klin hakke gale penge­bruken ved å hevde at det blir dyrere å la være:

Tross de skyhøye investeringene kan det bli dyrere ikke å gjøre noen ting, heter det i rapport­utkastet.

Å holde temperaturen innenfor 1,5-graders­målet kan spare EU for økonomiske tap på 24.000 milliarder euro mellom 2031 og 2050. I tillegg kan kostnadene til fossile brensler kuttes med 28.000 milliarder euro i det samme tidsrommet.

Disse tvilsomme spådommene fra unionens side er beheftet med to metodologiske feil som er uopprettelige.

For det første prøver EU-kommisjonen å tenke seg noen utgifter som ingen kjenner omfanget av på forhånd. Den gjør kort sagt en øvelse i å tenke på et tall.

For det andre, og det er mer alvorlig, forutsetter EU-kommisjonen – grovt feilaktig – at det EU måtte gjøre med sine utslipp av klimagasser, i lengden vil forandre noe for atmosfæren, sånn at de fremtidige utgiftene kommer til å avhenge av det som investeres i «klima­nøytralitet» i dag.

Problemet er at det ikke er sant. For de fossile energi­kildene som ikke måtte bli benyttet i Europa, vil i stedet bli benyttet i andre verdens­deler. De mer enn nitti prosentene av verdens befolkning som ikke bor i Europa, kommer til å fortsette å bruke fossile energi­kilder av hjertens lyst, mens europeerne ødelegger sine egne økonomier.

I den grad EU vil insistere på forsøket på å gjennomføre «det grønne skiftet», vil unionen – med Norge på slep, tro ikke noe annet – legge en kolossal finansiell byrde på sine innbyggere som ikke vil forandre noen verdens ting for klimaet.

Den amerikanske uavhengighets­erklæringen argumenterer for at det å kvitte seg med en regjering kan være siste utvei hvis den hardnakket insisterer på en politikk som motarbeider befolkningens interesser. Den forutsetningen er i ferd med å bli oppfylt i Europa.

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.