Tysklands visekansler Robert Habeck besøker hydrogen­selskapet NEL på Herøya den 6. januar 2023. Olje- og energi­minister Terje Aasland og nærings­minister Jan Christian Vestre deltar også på besøket. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

I en pressemelding fredag 8. september varsler regjeringen at nå skal det bli full fart på hydrogen­satsingen i Norge, noe som inngår i Støres «grønne industriløft». I samarbeid med den tyske regjeringen skal det etableres en arbeidsgruppe for å følge opp en pågående studie som undersøker mulighetene for storskala­transport av hydrogen og CO₂ mellom Tyskland og Norge.

Norske og tyske klima­politikere har lenge hatt en felles intensjon om å få på plass infra­struktur for leveranse av hydrogen gjennom en rørledning fra Norge til Tyskland, og det i ekspressfart for å innfri sine selvpålagte «klimamål». Nå ønsker man altså å forsere dette arbeidet.

– I januar etablerte vi et industri­partnerskap som skal bidra til å skape ny, grønn industri og grønne jobber, og som skal styrke energi­sikkerhet og sirkulær økonomi. Jeg er veldig fornøyd med at vi kommer videre med dette viktige prosjektet. Samarbeid er den mest effektive måten å nå våre felles mål om grønn industri­vekst og lavere utslipp, sier nærings­minister Jan Christian Vestre.

All klimapolitikk er basert på studier hvor svaret er gitt på forhånd

I fase to av studien skal løsninger for transport av CO₂ fra Norge til Tyskland inkluderes. Mulighets­studien gjennomføres av Gassco og Dena (Deutsche Energie-Agentur) på vegne av industrien, i tillegg til et stort antall industri­aktører fra Norge og Tyskland. Dette er en forlengelse av samarbeidet som ble flagget i januar.

Ingenting tyder imidlertid på at denne studien er basert på objektivitet eller fakta, og alt tyder på at svaret er gitt på forhånd, som alltid rundt såkalte «klima­løsninger»: Hydrogen er fremtiden – selv om dette utelukkende er basert på drømmer og visjoner og ikke har noen suksess­empiri eller vellykkede småskala­forsøk å vise til. Det viser Bondevik-regjeringens  fiasko­satsing på «hydrogen­veien» for 20 år siden.

I stedet for nøysomhet, forsiktighet og fakta, skal alt gjennomføres i ekspressfart og i storskala over hele Europa, for hastverk kan aldri gå galt og er derfor innført som den nye styrings­modellen i EU. De signalene er også tydelige fra Tysklands nærings- og klima­minister Robert Habeck.

– Arbeidet med en felles mulighets­studie har kommet langt på kort tid. Gjennom arbeids­gruppen tar vi neste steg mot vårt felles mål om storskala hydrogen­forsyning fra Norge til Tyskland fra og med 2030. Mitt departement vil arbeide tett med våre norske partnere om å løse utfordringene rundt etableringen av et hydrogen­marked og for å sikre at rørlednings­infrastrukturen for hydrogen mellom våre to land er på plass innen 2030.

I pressemeldingen understreker regjeringen at begge land vet at å skape lønnsomme verdikjeder og et fungerende europeisk hydrogen­marked vil by på betydelige utfordringer på både produsent- og mottaker­siden. Dette er en høyst alarmerende under­drivelse, og likevel skinner det gjennom at dette er et politisk diktat: Det skal bli hydrogen­satsing, koste hva det koste vil.

Folk som tror på hydrogen, kan ingenting om hydrogen

Folk som tror på fremtidens «hydrogen­samfunn», kommer i to kategorier, akkurat som folk som tror på vindkraft, solkraft, ammoniakk og CO₂-lagring: Enten kan de ingenting om emnet, eller de er ute etter å tjene penger. Ett av to. Alltid. Ingen unntak.

Klimamenigheten er notoriske vitenskaps­fornektere og fakta­resistente, og deres propaganda­apparat fremstiller hydrogen som en selvfølgelig del av «det grønne skiftet» og fremtidens energi­løsninger. Dette er SciFi-fantasier frakoblet alt vi vet og kan om hydrogen.

Foruten å være ekstremt volatilt, eksplosivt, lunefullt, korrosivt og uhåndterlig, representerer hydrogen også en nesten utrolig energi­sløsing. Energi­tapet fra produksjon til forbruker er beregnet til nærmere 80 prosent, noe som innebærer at man må putte inn fem ganger mer energi enn man får ut – i et Europa som allerede lider under fare­truende energimangel.

En satsing basert på diktat, myter, reklame, grådihget og korrupsjon

Dette energitapet er systematisk oversett, fordi myten om at fremtidig sol- og vindkraft skal gi oss en enorm overflod av billig energi i fremtiden gjør energitapet likegyldig. Det sier vindkraft­selgerne, som også er på jakt etter de offentlige subsidiene av hydrogen.

Det selgerne ikke sier noe om, er prisen og de løpende kostnadene på infra­strukturen og sikkerhets­regimet som må implementeres når hydrogen skal være tilgjengelig for allmuen over hele Europa: For å forstå farene man lese sikkerhets­manualen til NASA, en av de få aktørene i verden som håndterer store mengder hydrogen. Knallgass er nemlig glimrende rakett­brennstoff hvis kostnader ikke spiller noen rolle.

Regjeringen lover at arbeids­gruppen vil undersøke alle aspekter ved dette, identifisere barrierene, foreslå løsninger for disse og utforske mulige synergier. Det tillater jeg meg å tvile på, for da ville konklusjonen fra arbeids­gruppen bli følgende: Dette er kostbart og farlig vanvidd! IKKE gjør det!

Ingen som profiterer på «grønt skifte», vil ha frem fakta

Slike prestisje­ødeleggende sannheter kan ikke klima­hysteriske politikere tillate, og det kan heller ikke de private klima­profitørene som stapper politikernes lommer fulle av kickback-cash. Ingen vil tillate at «pengemølla» stopper opp eller at klima­boble­økonomien imploderer.  I hvert fall ikke ennå. Derfor sier sier olje- og energi­minister Terje Aasland i presse­meldingen:

– Norge vil aktivt bidra i utviklingen av et kommersielt hydrogen­marked i Tyskland og i EU. Den videre utviklingen av verdikjeden må fokusere på å sikre langsiktige markeds­baserte avtaler mellom industrielle aktører som legger til rette for etablering av tilstrekkelig tilbud og etterspørsel etter hydrogen,

Konklusjonen er altså gitt. Og merk at når han sier «markedsbasert», har ikke dette noe med markeds­mekanismer, lønnsomhet og denslags gammeldagse greier å gjøre. Det Vestre snakker om, er basert på fantasi­fosteret «sirkulær­økonomi».

Denne grønne planøkonomien er basert på at private aksjeryttere får endeløst med offentlige penger av politikerne i bytte for noe Økokrim ikke vil grave i. Alle tjener og ingen taper på grønt skifte.

Bortsett fra deg da, men du teller ikke.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!