Måkearten krykkje er allerede sterkt truet i Norge. Etter fugleinfluensautbruddet er det sannsynlig at den kan bli kritisk truet, mener NINA-forsker.

– Etter sommerens massedød er det sannsynlig at den kan havne i kategorien kritisk truet, sier forsker Tone Kristin Reiertsen i Norsk institutt for naturforskning – NINA.

Fugleinfluensautbruddet tar for tiden tusenvis av liv blant krykkjene, spesielt rundt Vadsø og i Øst-Finnmark. I Vadsø alene er det samlet inn over 12.000 døde fugler.

Samtidig som viruset herjer, er folk fra NINA ute sammen med Statens naturoppsyn (SNO) for å dokumentere antallet krykkjereir langs kysten av Troms og Finnmark.

Tar bilder av reirene

Torsdag var de på Ekkerøy i Finnmark.

– Vi tar bilder i fuglekolonier for å se hvor mange reir som har vært i bruk under årets hekking. Når vi teller igjen neste år, ser vi endringen i antall okkuperte reir og dermed hvordan bestanden er blitt berørt av fugleinfluensaen, sier Reiertsen.

Hun karakteriserer utbruddet blant krykkjene som svært alvorlig.

I år startet krykkjene å legge egg i månedsskiftet april-mai, mens de første tilfellene av fugleinfluensa hos krykkje ble registrert nesten to måneder senere.

Krykkjene var altså lenge i koloniene før sykdommen brøt ut, og man kan bruke reirene til å registrere hvor mange de var før utbruddet.

– Krise for krykkja

Området rundt Ekkerøya, hvor det ble tatt bilder torsdag, er blant de hardest rammede områdene.

– Ekkerøya naturreservat er en av de viktigste hekkelokalitetene for krykkje i Norge, så dette utbruddet vil få en betydelig effekt på krykkjebestanden, sier fungerende direktør Morten Kjørstad i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har igjen ansvar for SNO.

– Dette er krise for krykkja, som allerede er sterkt truet. Vi bistår med det vi kan for å få oversikt over hvordan dette kommer til å påvirke krykkjebestanden, sier Kjørstad.

Rammes av klimaendringer

I 2015 var krykkjebestanden anslått til 87.000 hekkende par, men bestanden har sannsynligvis blitt mindre siden den gang.

­– Dessverre har det blitt færre krykkjer de siste årene, blant annet på grunn av dårligere næringstilgang og klimaendringer. Nå som dette utbruddet kommer i tillegg til de andre utfordringene, må vi gjøre en vurdering av hvilke forvaltningstiltak det er aktuelt for miljøforvaltningen å iverksette, sier Kjørstad.

(©NTB)

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også