Oljeskattepakken som ble vedtatt under pandemien, var et meget sjenerøst tiltak for oljeselskapene.

Men selv om oljeselskapene hadde en gyllen mulighet til å bedre lønnsomheten i alle prosjektene de greide å få over streken, var det ikke et eneste nytt felt som ble vedtatt i Barentshavet, skriver Dagens Næringsliv.

Fraværet av nye prosjekter selv under disse omstendighetene er den siste av en rekke dårlige nyheter for tilhengerne av oljeaktivitet i Nord-Norge.

Visjonen om en stor olje- og gassprovins på lik linje med Nordsjøen og Norskehavet har ikke helt slått til, hovedsakelig på grunn av labre leteresultater og manglende utvikling av infrastruktur.

Nå roper Fremskrittspartiet varsko om oljefremtiden til Nord-Norge.

– Jeg er redd for at hvis det ikke skjer noe helt uventet nå, så går det toget, sier stortingsrepresentant Terje Halleland.

– Vi hadde muligheten nå, med skattepakken. Når kommer den igjen? legger han til.

Ingen av de snaut 20 funnene som ligger i Barentshavet, fikk grønt lys.

Det lå lenge an til ett, og ikke hvilket som helst: Equinors Wisting-felt, det største gjenværende funnet på norsk sokkel med nesten en halv milliard fat olje.

Men i november utsatte operatøren investeringsbeslutningen til 2026.

– Det er veldig negativt at Wisting ikke kommer. Og det er også med på å forsterke situasjonen i Barentshavet, sier Halleland.

Nytt gassfunn fra Vår Energi

Equinor nevnte også «usikkerhet rundt rammebetingelsene» for Wisting. Dette var noen uker etter at regjeringen varslet en innstramning av skattepakken. Men Halleland tror også at det politiske presset mot Wisting, som er svært omstridt hos deler av opposisjonen og miljøbevegelsen, spilte inn.

– Vi sitter jo med en følelse av at det lå en politisk bekymring bak da prosjektet ble utsatt, at man like gjerne, med det usikkerhetsbildet som ble tegnet, kunne trekke prosjektet i stedet for at det ble ofret i forhandlingene mellom regjeringen og SV, sier han.

Equinor understreker på sin side at arbeidet med Wisting fortsetter.

– Vi har flere ganger lykkes med å gjøre forbedringer på prosjekter som har hatt en utfordrende kostnadsutvikling før investeringsbeslutning, sier talsmann Gisle Ledel Johannessen.

– Equinor har vært til stede i Nord-Norge i over 40 år, vi har en langsiktig horisont og ser fortsatt gode muligheter i Barentshavet, fortsetter han.

Halleland nevner også regjeringens avtale med SV om å utsette 26. konsesjonsrunde til neste stortingsperiode tidligst. De «nummererte» rundene er en av to former for lisenstildelinger på norsk sokkel, og den der det gis leterettigheter i lite utforskede områder, spesielt i Barentshavet.

Det er heller ikke kommet noen avklaring om fremtidig gasseksportkapasitet, som statlige Gassco skal legge frem en ny rapport om.

– Da er spørsmålet hva som skal til for at Barentshavet blir attraktivt igjen, eller om eventyret sluttet før det helt var i gang, sier Halleland.

Men noen er strålende fornøyd med at det ikke blir noen opptrapping i oljesektoren i nord.

– At oljeskattepakken ikke utløste et eneste nytt olje- eller gassfelt i Barentshavet, er svært godt nytt for både klimaet og de sårbare havområdene i nord. Og ikke minst er det bra for den omstillingen fra fossilt til fornybart Norge må gjennom for at det ikke bindes opp penger og arbeidskraft i ulønnsom olje, sier politisk rådgiver Halvard Raavand i miljøorganisasjonen Greenpeace.

Han passer også på å komme med et kraftig spark til Halleland og FrP.

– Jeg kan ikke understreke nok hvor absurd det er at Frp vil presse oljeselskapene inn i Barentshavet når ikke engang en oljeskattepakke hvor staten dekker 90 prosent av investeringene, er nok til å sette i gang nye olje- og gassfelt i Barentshavet, avslutter Raavand.

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.