Blixtunnelen på Follobanen vises fram for pressen den 22. november 2022. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Jålete politikere elsker signalbygg og prestisjeprosjekter! De står som monumenter over deres storhet og geni for ettertiden, og Follobanen skulle virkelig få dem til å skinne. Etter 13 år og 36,8 milliarder budsjettsprekk-kroner var det «jomfrutur» 12. desember 2022 for det 22 kilometer lange gigantprosjektet. Da toget et tog med kong Harald, kronprins Haakon og statsminister Støre gjennom Nordens lengste jernbanetunell … som hundrevis av arbeidere har kjørt gjennom før, men de teller jo ikke. Og så ble det bråstopp tross alle festtalene.

I en tid da Nord-Norge-banen er fjernere enn noensinne (men trengs mer enn noengang for redde livet til nordlendinger fra Avinors sinnssyke batteriflydrømmer), har alt av fokus gått med på å kutte reisetiden med ti minutter for pendlerne til hovedstaden og annet adelskap. Noen av disse pendlerne gleder seg sikkert også til å innvie det nye regjeringskvartalet til minst 50 milliarder, når også denne totalt unødvendige gigantomanien blir ferdig, for det er i Oslo det skjer! Alt annet er faktisk ganske likegyldig. Men som nesten alltid når det kommer til statlig megagigantomani: Etter knapt 200 togturer kunne ikke de varslede feilene i Follobanen skjules lenger.

Tilbake til år null, etter hundre år med tunellgraving, togdrift og strømnett

Man skulle tro at det å bygge jernbane og tuneller i Norge var noe folk hadde greie på. Norge er verdens mest elektrifiserte land, og man skulle tro at vi også hadde folk med greie på strømforsyning, returstrøm og jording og denslags. (Tips: Dropp hele returstrømmen, siden det bare er en gimmick.) Indeed: Vi pleide å bygge verdens største og beste skip og oljeboringsplattformer som virket, uten forsinkelser og budsjettsprekk. Så hva skjedde?

Det er nye og moderne tider nå, styrt av «New Public Management» og unge friskuser som har lært at de kan klare alt, forstå alt og at alt er mulig, bare man tror på seg selv. Like raskt som «buss for tog» kom på plass, ble det lovet gjenåpning av Follobanen i romjulen. Nå er det «en gang i februar» som gjelder, og skandalen går bare dypere og dypere, mens alle skylder på hverandre. Hadde det ikke vært bedre å bygge det riktig med én gang? Kunne dét vært en tanke? Hvorfor i huleste var ikke de som advarte på forhånd, ansvarlige for byggingen?

Naturligvis er byggherren Bane NOR kalt inn på teppet: Å skjemme ut politikere og fiffen er nemlig det verste man kan gjøre i Norge. Men don’t panic: Nå blir det granskningskommisjon, selv om alle vet hva som er feil og hvem som har skylden. Alle beholder jobben, dytter skylden rundt og heller økologisk olje på vannet.

«Når banen ikke fungerte som den skulle, er det klart at her er det forbedringspotensial».

Dette sa jernbanedirektør Knut Sletta i debatten på Dagsnytt 18 den 3. januar (rundt 12 minutter ut i sendingen), uten minste fnugg av ironi. Det bør reises en bauta over denne perlen, som oppsummerer moderne norsk forvaltning på alle mulige måter.

Et raskt dypdykk i moderne effektivisering

Et av de beste stedene å studere moderne norsk forvaltning er nettopp atomiseringen av trauste, gamle NSB, som tross treghet og mangler fungerte ca. tre TUSEN prosent bedre enn det «effektiviserte» togkaoset vi ser i dag. Det kostet rundt 300 millioner å bytte navn til nachspiel-påfunnet Vy, og det stopper ikke der med teite fantasinavn i jakten på unike nettsidenavn og ekspansjon av byråkratiet:

Nå er det Norske Tog AS som eier togene, mens vedlikeholdet besørges av Mantena AS. Bane NOR AS eier skinnegangen, som vedlikeholdes av Spordrift AS og Baneservice AS. Billettautomater og billettsystemer eies av Entur AS, og disse er plassert i stasjonsbyggene som er overført til Rom Eiendom AS.

Follobanen er et underbruk av dette surret, og ble outsourcet til spanske Acciona og italienske Ghella, som vant anbudet. De slo seg like godt sammen til AGJV, som Bane NOR igjen engasjerte for å bygge hoveddelen av den nye tunellen. Det skulle bli mye billigere enn å gi oppdraget til et norsk selskap med norske arbeidere som kan jobben sin.

Alt går galt i norsk forvaltning

Det er slutt på tiden da direktører måtte gå av fordi de ikke klarte å holde budsjettet. La meg minne om hvordan Norge pleide å fungere før det ble digitalt og effektivisert av globalistene: To måneder etter at de første varslene om 3,8 milliarder i budsjettoverskridelser kom rundt den store Mongstad-utbyggingen 25. september 1987, måtte Statoils styre under ledelse av Inge Johansen gå av. To dager senere gikk administrerende direktør Arve Johnsen av, til tross for at han var selskapets første leder og gjorde det meste riktig.

Denne relativt beskjedne budsjettsprekken på 6 milliarder var så sensasjonell at 6 milliarder ble en ny måleenhet, på folkemunne kalt en «Mong», og det var ikke i positiv forstand. I dag er budsjettsprekk, forsinkelser og skandaler ikke bare nær blitt en regel uten særlige unntak. Det er blitt så forventet at nå har dét blitt vitsen på folkemunne. Ingen tar det lenger på alvor, og ingen mister lenger jobben.

Jeg tror startskuddet for dette uvesenet gikk ved byggingen av Gardemobanen, også kjent som Flytoget. Der endte sprekken på 10 milliarder etter at lille Puttjern mistet alt vannet ned i tunellen. De fleste har vel glemt det.

En magisk oppskrift for å skjule inkompetanse

De ansvarlige for Follobanen mister nok ikke nattesøvnen av at de kan havne jobbløse på NAV. Det som bekymrer dem, er nok ekstraarbeidet og den offentlige latterliggjøringen. Det offentlige Norge har nemlig funnet en magisk oppskrift for å skjule alt rotet de steller i stand og pengene de sløser vekk:

Sløse enda mer penger på å ansette horder av konsulenter og kommunikasjonsrådgivere som skal bortforklare problemer og fortelle hvor flinke alle de offentlig ansatte er. De inkompetente barna i byrådet i Oslo er et skoleeksempel. Hele 130 kommunikasjonsrådgivere og PR-folk fungerer som portvoktere og murverk mot enhver kritikk.

Digitaliseringen og moderniseringen av Norge skulle gjøre alt billigere og mer effektivt. Resultatet er at Norge aldri har hatt flere offentlig ansatte, og likevel trengs det alltid flere konsulenter som kan gjøre jobben til dem som egentlig skal gjøre jobben. Dessuten vanker det alltid en og annen direktørstilling til slektninger, studiekamerater eller andre som fortjener en trygg jobb for livet. Man må jo passe på hverandre.

Ingenting å gjøre med, for alle vil ha det sånn 

Det blir nok tog på Follobanen etter hvert, skal du se, slik det ble med Flytoget. Da er alt glemt, slik det ble med Stortingsgarasjen, som jo også var forbundet med mange av de samme problemene. For hovedmålet med kommunikasjonsrådgivere er å få folk til å glemme – eller til å gi opp å få stilt noen til ansvar.

I mellomtiden har trafikken på E6 økt fra ca. 6000 kjøretøy i døgnet til 10.000 kjøretøy i døgnet. Da hjelper det ikke at helt normalt snøvær slår til for fullt. Klimahysteriet gjør nemlig at ingen lenger bryr seg om «farevarslene» fra Meteorologisk institutt, siden de er instruert til å rope «ekstremvær-ulv» hver gang det faller 5 millimter fra oven og en kinesisk batteribuss går tom for strøm og blokkerer all trafikk på Norges viktigste gjennomfartsåre.

Akkurat som det var blitt advart om.

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.