Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier han skjønner at folk er forbannet over de høye strømprisene i Norge.

– Å ta politisk ansvar handler om at man må stå i noen stormer. Det klarer jeg å leve med. Jeg liker at folk er direkte og ærlige. Og det har strømprisene vist, men debatten er også delvis hatsk. Jeg takler det også, men jeg har også familie og folk rundt meg som er glad i meg, sier Aasland til Nettavisen.

Kritikken har haglet mot regjeringen, med Aasland som det fremste talerøret for energipolitikken.

Støres mannskap har fått høre at de er «landsforrædere», at de har «solgt landet til Europa», at utenlandskablene er «landssvik».

Støre-regjeringen beskyldes også for å være handlingslammet og veik i møte med den europeiske energikrisen – folk sitter med skyhøye strømregninger, samtidig som staten håver inn på grunn av den samme krisen. Noe er råttent i nasjonen Norge, vil mange derfor mene.

Aasland hevder at han føler med alle dem som rammes av høye strømpriser.

– Det er fortsatt stor usikkerhet i strømmarkedet. Kaldt vær kan gi vedvarende høye strømpriser. Det er veldig uønsket og krevende. Det har vært dramatisk for mange med kostnadsveksten det siste året, og det berører meg sterkt, sier han.

Usaklig debatt og talløse forslag til hvordan strømprisene kan reduseres, har liten innvirkning på olje- og energiministeren.

– Debatten er saklig på de områder som jeg deltar i, men kanskje ikke fullt så saklig på alle arenaer. Men jeg skal ikke sette meg til doms over det. Vi har et demokrati jeg setter stor pris på. Vi har en klar og definert ytringsfrihet som jeg håper folk bruker og at de bruker den fornuftig og gjennomtenkt. Jeg liker debatt og å bryte meninger. Det kommer mange forslag på bordet, enkle forslag også. Hadde det vært forslag som var enkle å gjennomføre og som virket etter hensikten, hadde vi gjort det, sier han.

Olje- og energiministeren: – Vi kan ikke tenke «kun Norge» i energisammenheng

Aasland forsvarer utenlandskablene, og mener sågar at uten dem hadde situasjonen vært enda verre.

– Alle beregninger viser at hvis vi ikke hadde disse kablene, hadde vi over tid hatt en mer krevende kraftsituasjon og mest sannsynlig høyere priser. Noe av kvaliteten i dette systemet er at vi kan utnytte produksjonskapasitet i landene rundt oss også, som er en fordel for Norge. Det gjør at vi slipper å bygge ut mer natur enn nødvendig, og får en mer stabil situasjon. Men det er ingen normal situasjon nå, jeg påstår ikke det, sier han og legger til at Norge er avhengig av kraftimport.

– I enkelte dager og enkelte timer er vi det. Når vi klarer å spare på vannkraften, er det et uttrykk for det. Vi hadde en krevende situasjon i hele sommer med tanke på vinteren. Men vi klarte å begrense vår egen produksjon og samtidig få kraftflyt inn til sørlige Norge. Da fikk vi spart på vann i de viktige flerårsmagasinene våre, og ender opp med nettoimport gjennom høsten. I 2015 til 2021 har vi hatt nettoeksport i samme periode. Så vi har bygget forsyningssikkerheten, men dette gir prisutfordringer.

Men påstanden om at vi har hatt nettoimport gjennom høsten, stemmer bare delvis. Statnett-statistikken viser at det bare var i september vi hadde nettoimport – da hadde vi 64 prosent import i kraftutvekslingen. I oktober var balansen 48 prosent import/42 prosent eksport, i august 26 prosent import, og i november var importandelen nede i 13 prosent.

Samtidig vet vi at forbruket er langt høyere i november. Disse tallene betyr dermed også at vi har eksportert betydelig mer kraft enn vi har importert. Produksjonen er imidlertid noe redusert: Det ble produsert 57 terawattimer fra 1.8.–30.12. i 2022, mot 64 terawattimer i samme periode i 2021.

Aasland skylder også de høye strømprisene på Putin og produksjonsnedgang i svensk kjernekraft.

– Det er energiknapphet som er grunnlaget. Den tvang Putin fram gjennom å strupe gassen allerede fra sensommeren 2021. Det er det ene, og når den svenske kjernekraften går ned i tillegg, blir prisene høyere. Det viser at hvis all produksjonskapasitet er intakt, er prisene lave. Hvis deler av kapasiteten fases ut eller stenges ned, blir prisene høyere.

Aasland selv får strømstøtte, og kan fortelle følgende om hvor mye hans siste strømregning var på.

– 6286 kroner. Etter strømstøtte, og det inkluderer hytta. Gjennomfakturering, men nettleie på hytta kommer i tillegg.

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.