Nora Bavey og Thea Messel lanserer onsdag 6. juli et nytt venture-fond. Fondet skal fokusere på underrepresenterte gründere, altså kvinner, «people of color», LHBTQ+ og mennesker med innvandrerbakgrunn.

Samtidig skal fondet Unconventional Ventures Alternative Investment Fund legge vekt på samfunnsnyttig teknologi, forklarer Messel til Dagens Næringsliv.

Ordbruken er lett gjenkjennelig.

– Diversity og impact. Når vi skal vurdere et selskap, vil først se på hvem som har startet selskapet, og hvilken impact selskapet kan få på samfunnet. Deretter ser vi på potensial, forretningsmodell og potensiell avkastning, sier Messel.

Med en slik tidsriktig strategi har de to fått kloa i over 300 millioner kroner, fra engelske venture-fond, ulike familiebedrifter og privatpersoner, statlige fond som norske Investinor med flere.

Fondet vil ikke låses mot spesifikke bransjer, men vil likevel dreies mot selskaper som opererer innen klima og miljø, helseteknologi, utdanningsteknologi og finansiell teknologi.

Disse midlene skal ikke investeres i selskaper som ledes av en
«hvit mann med lang erfaring og som har gått på prestisjeskole».

For det nye fondet skal investere i «selskaper som bidrar til å løse verdensproblemer».

Mangfoldsbakgrunn er vesentlig. For radarparet har sett forskning som viser at «oppstartsbedrifter med underrepresenterte gründere presterer bedre».

Nora Bavey. Skjermdump Linkedin /Bavey

 

Man skal gjøre noe godt i verden. Redde klimaet, fikse problemer knyttet til fattigdom og tap av natur.

Hvis man skal fikse fattigdomsproblemer og redusere tap av natur, så bør man kanskje starte med å starte er firma som river vindmøller og kapper strømkabler til Europa. Men det er neppe norsk fattigdom disse damene er opptatt av.

Peter Wisting er en historieinteressert og meget kapabel fyr jeg følger med interesse. Han skriver på Facebook:

Hvite menn med lang erfaring er i stor grad de som har skapt det gode samfunnet disse kvinnene er så heldige å få være en del av.

Hadde disse kvinnene bare investert frivilliges midler fikk det så være, men når det statlige investeringsselskapet Investinor bruker penger på å investere i fond der ekskludering er en av grunnpilarene bør det reageres.

Det å velge selskaper ut fra andre kriterier enn hvilke som er best er rett og slett en dårlig forretningsidé. Men når det er den forhatte hvite mann som diskrimineres kan det vel neppe forventes annet enn rungende applaus.

Vi får ønske det nye fondet lykke til. De nevner jo faktisk ordet avkastning, litt i bisetninger.

Personlig velger jeg andre investeringsobjekter, men leserne får ta sine egne finansielle avgjørelser.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.