David Mamet er en suksessfull skuespill/manus/forfatter som har beveget seg fra liberaler med alle de riktige meninger til en konservativ og sogar Trump-tilhenger. Da er du ute.

Mamet beskriver hvordan han oppdaget at han bare hadde foreskrevne meninger. Det var som en tvangstrøye og han klarte å bryte ut av den. Du skulle tro det ville påkalle interesse i et lite land som får så mange kulturelle i impulser fra USA. Men nei. Slike historier vil de ikke ha noe av.

Det er selvsagt et uttrykk for svakhet og før eller siden vil det ha konsekvenser for norsk samfunnsliv at vi ikke aner hva som foregår i det viktigste landet i verden: USA.

Det bor en litteraturkritiker i Norge som følger med på og er fra New York. Bruce Bawer. Han har lest Mamets siste essaysamling og er full av begeistring.

Mamet er gammel nok til å kunne huske da det fortsatt var stjerner og Hollywood produserte store filmer. Nå er det helt dødt. Norge har ennå ikke oppdaget det.

As suggested by its title, the theme of Mamet’s book is decline – in poetry, in art, in pretty much everything. Broadway is dead. The movies are dead. But he was there when they still had life in them. In one essay, a memoir of the Broadway subculture during his early years as a playwright, he amusingly describes Lee Strasberg, who taught “method acting” to Brando, Clift, et al. (and who played Hyman Roth in Godfather II), as “the King of the Hucksters” and persuasively slams Albert Hackett and Frances Goodrich’s 1955 stage version of The Diary of Anne Frank as “a sitcom.”

Lar Amerika seg redde? Det er et spørsmål som er fremme i USA. I Norge vil det være uforståelig. Er ikke Netflix, HBO, Disney og Amazon et tegn på kulturell blomstring?

It’s when he turns to politics, in the broadest sense, that Mamet is at his best – and bravest. An unashamed patriot, he refers to America as “our magnificent country” and as “the freest and most prosperous [nation] in history.” Looking back at some of the individuals and organizations whose cockeyed ideas helped shape the contemporary scene, he puts Margaret Sanger and John Dewey in their place and deplores the ACLU as “the most absurd bunch of Jews since the Three Stooges.” He recalls that his initial reaction to the coinage “Department of Homeland Security” was to find it (as I did) not just “loathsome, clunky, and offensive” but “un-American” and, indeed, rather unpleasantly “Teutonic.” Moving on to the present, he’s splendidly dismissive of all the claptrap du jour – from Critical Race Theory and man-made global warming to covid hysteria, gender insanity, and Trump Derangement Syndrome.

En velinformert norsk leser vil ha vanskelig for å dekode disse navnene. Han vet kanskje hva ACLU betyr, men ikke at det har gått over til å jakte konservative og begrense ytringsfriheten.

Angrepet på friheten er det store temaet i dagens USA og nordmenn er ikke klar over det, fordi. vi selv har gitt opp mye av vår frihet.

En stor del av forklaringen på USAs og Trumps storhet er bruken av det amerikanske språket. Det er der nøkkelen til kreativiteten ligger. Amerikanerne oppfinner seg selv igjen og igjen.

“Part of the Left’s outrage at Trump,” Mamet writes, “was his refusal to speak in hieratic language….He speaks American, and those of us who also love the language are awed and delighted to hear it from an elected official.” And: “Trump was vilified with greater vehemence than anyone in Western memory. He was hated because he was feared – because he held that prosperity was to be enjoyed as the legitimate reward of sacrifice, struggle, patriotism, and the American culture that was their conjunction.”

Ut fra hva de har sett er ikke Mamet redd for å spørre: Er USA døende?

Biden-regimet forsøker å ødelegge mest mulig før det tvinges vekk. Det er uhyggelig.

Alas, Trump was brought down by the same forces that are bringing down America as a whole. And when it comes to that falling-off, Mamet doesn’t mince words. Raising the specter of “national death,” he asks: “How can a country survive, whose electorate has never seen a man, except their gardener, with dirty hands?” How indeed?

Mamet’s Wisdom
A bracing essay collection from the author of ‘Wag the Dog’.