Kina varsler at de vil hjelpe Ukraina. Beløpet er nesten ikke en vits en gang: 7 millioner kroner. Samtidig benytter Kina anledningen til nok en gang å fordømme sanksjonene mot Russland.

Hjelpen fra Kina består blant annet av mat og andre nødvendige dagligvarer.

Den første leveransen vil bli sendt til Røde Kors i Ukraina onsdag, og det kommer mer så fort som mulig, opplyste utenriksdepartementets talsmann Zhao Lijian onsdag. (NTB)

Kina har et helt annet forhold til humanitær hjelp enn Vesten. Det har også de islamske landene. Men Vesten klynger seg til troen på at alle vil bli som oss.

Særlig troen på Kinas godhet og velvilje er vanskelig å rokke ved. Det hjelper ikke hvor mye talsmann Zhao Lijian fordømmer sanksjonene.

På pressekonferansen gjentok Zhao at vestlige sanksjoner ikke vil bidra til fred.

– Å hele tiden slå med sanksjonskølla vil aldri føre til fred og sikkerhet, men bidra til alvorlige problemer for økonomiene og levekårene til landene det gjelder, sa han.

Han sa også at Kina og Russlands handelsforbindelser fortsetter som normalt, basert på «gjensidig respekt, likhet og gjensidige fordeler». (NTB)

Erfarne kommentator som Per Olav Ødegård i VG forstår ikke Kinas «unnfallenhet».

Vestlige land har unisont tatt Ukrainas parti. Kina utsteder kun vage oppfordringer til de krigførende parter om å vise tilbakeholdenhet.

Kinas unnfallenhet er oppsiktsvekkende med tanke på at landet har ambisjoner om å bli en ledende global makt. Ikke kun økonomisk, men også politisk.

Ødegård forstår ikke at det går an å drive stormaktspolitikk på en annen måte enn den vestlige. Faktisk har dét vært mer vanlig opp gjennom historien. Det kalles realpolitikk og rå makt.

Kina er en mer brutal makt enn Russland. Men Vestens liberale elite klarer ikke å knuse sine egne illusjoner.