Denne uken er enestående i historien når det gjelder vennskap og allianser mellom Abrahams barn. Men i Norge er det lite vi hører om det som skjer. Hverken medier eller politikere later til å være interessert. Grunnen til dette kan være både medienes anti-israelske tradisjoner støttet av politikere fra hele det politiske spekteret, fredsindustriens anti-israelske propaganda, mediekåte biskoper og små aktivistgrupper som skaper gnagsår på forholdet til jødene. Typisk er den lokale antisemittiske boikottbevegelsen, BDS, anført i Norge av venstresidens utallige «humanitære organisasjoner» og Lars Gule.  Disse er med på å male Norge inn i et politisk hjørne som det blir vanskelig å komme ut fra. 

For mens Norge og EU fornekter den nye virkeligheten i Midtøsten og fortsetter å formidle våre skattepenger gjennom norske myndigheter til finansiering av terrororganisasjoner som PFLP, Hamas og PLO/Fatah, selvsagt under dekke av at man støtter «Staten Palestina,» landet som aldri har eksistert, går den muslimske verden faktisk motsatt vei. Man kunne si at koranens budskap om at Israel tilhører jødene (sura 5, 20-21; sura 7, 137; sura 17, 104) vinner frem hos en stadig økende del av befolkningen som ønsker fred med jødene og slik velferd som man har i Israel. Flere og flere vennligstemte arabiske og andre muslimer reiser nå til Israel der de blir mottatt med åpne armer. Saudi-Arabia er sist ut av de arabiske statene som stanser pengestrømmen til Palestina-araberne. Norge, EU og Iran er blant dem som fortsatt lar krana stå åpen og terrorstøtten flyte fritt. Dette tar nå israelske myndigheter et oppgjør med.

Den økende strømmen av turister mellom Israel og muslimske land passer dårlig inn i det falske bildet norske medier og politikere tegner av Midtøsten. Norges befolkning får heller ikke vite noe om nye hendelser som faktisk er historiske. I Riyadh i Saudi-Arabia er det for første gang formelt opprettet et rabbinat (en jødisk domstol), med Yaakov Yisrael Herzog som overrabbiner. Rabbi Herzog har i mange år arbeidet for å skape vennskapsbånd mellom arabere i Saudi-Arabia og jøder i Israel, og nå er hans arbeid kronet med hell. Jøder over hele verden kan nå fremme saker for rabbinatet i Riyadh.

Saudi-Arabia har også formelt fjernet fra sin konstitusjon en lov som forbød jøder å bo i kongedømmet, og israelsk sivil luftfart har fått adgang til landets luftrom. I gatene har lokalbefolkningen feiret hendelsene med dans og klemmer.

I et intervju med Nadir Ali fra Center for Peace and Justice (CPJ) drøfter Saudi-Arabias nye overrabbiner Herzog den visjonen jødene har om fredelige forhold med sine muslimske naboer. Han snakker om hvordan man kan forbedre forholdet mellom jøder og muslimer, og hvilken rolle jødene kan ha for å skape fred og harmoni i verden. De diskuterer videre jødiske interesser i Saudi-Arabia og hvorfor de vil jobbe der. Herzog forklarer de sosiale prosjektene og programmene som ble introdusert av jøder i landet.

Men mediene i Norge fanger ikke opp denne sensasjonen. De fortier den aktivt. Heller ikke norske politikere finner det interessant å fremheve et slikt historisk gjennombrudd. De omtaler heller ikke Israels vellykkede deltagelse i den forsinkede verdensutstillingen Expo 2020 i Dubai hvor Innovasjon Norge også er med. I Norge er det nå EU som setter dagsorden for Midtøsten-politikken.

Israel ble av det arabiske vertskapet tatt imot som en spesielt viktig deltager i verdensutstillingen, der mer enn 190 land deltar. Utstillingen som arrangeres har mottoet «Sammen for en bedre verden» hvor det gjelder å knytte sammen mennesker som skaper fremtiden under mottoene «Mulighet, bærekraft og mobilitet.» Utstillingen ble åpnet med en overdådig seremoni omtrent på dagen ett år etter at normaliseringsavtalene ble inngått. Israels paviljong markerer normaliseringsavtalen og brukes hovedsakelig til å presentere israelsk høgteknologi. 

Iran var skeptisk til å få informasjon om jødisk teknologi og morgendagens energiløsninger i et stadig fredeligere Midtøsten hvor fienden ikke lenger er Israel. Et skritt videre gikk EUs Europaparlament, som bestemte seg for å boikotte Dubai Expo 2020 sammen med boikottbevegelsen BDS. Reaksjonen fra Europaparlamentet på den israelsk-arabiske fredsprosessen var altså kraftigere enn den fra Iran, noe som fremkalte irritasjon hos araberne. Mange arabere, spesielt de som bor i Gulf-området, reagerer med sinne over den europeiske beslutningen og peker på europeernes historiske hykleri i menneskerettighetsspørsmål. EUs politikk karakteriseres som en gave til terrorismen.

Under den falske fanen «Antisemittisme, rasisme og solidaritet» har BDS-bevegelsen i Norge og den lokale Palestina-komiteen invitert til en «konferanse» i Ålesund hvor de har samlet om seg omtrent det som finnes av ytterliggående antisemitter i Norge. De har endog fått med seg som «moralsk alibi» to av Israels mest notoriske anti-israelske ekstremister på venstresiden, Amira Hass og Yonatan Shapira. Det karakteriserer dessuten arrangementet at Gule skal tale om antisemittisme. Vi frykter at arrangementer som dette vil skremme politikere fra å ta et realpolitisk standpunkt i saken og heller gjemme seg bak EUs anklager om at Israel er en «apartheid-stat.» 

Mens den norske «fredsindustrien» fortsetter med sin agitasjon for å sikre fortsatt tilgang til borgernes skattepenger, står Norges Midtøsten-politikk uendret. Ny regjering forandrer ikke i seg selv det faktum at man holder den norske politikken på en armlengdes avstand fra virkeligheten. Til det må det gjøres modige politiske valg slik araberne har vist at de tør. Den tverrpolitiske tilslutningen til EUs felles utenrikspolitikk ligger foreløpig fast i Norge selv om vi ikke er rettslig forpliktet til det. Det konstitusjonelle vakuum dette skaper, har ikke lenger betydning. Våre politiske oligarker styrer som de finner det hensiktsmessig ut fra egne hensyn. Norske politiske feiltrinn under «Oslo-prosessen» kan ikke innrømmes. Da får vi heller fortsette å finansiere terrorister og la skattebetalerne ta støyten.

Den historiske virkeligheten at stadig flere muslimer fra ulike kanter av verden søker fred med Israel har ikke fått innpass i norsk politikk. Muslimer besøker landet og tar med barna sine på ferie der. De får medisinsk behandling i Israel, de skaper forretningsforbindelser, og de til og med ber i Jerusalem, sammen med jøder. Denne virkeligheten er av en historisk dimensjon som ingen kan ignorere i det lange løp. Ikke en gang embetsverket som utøver Norges midtøstenpolitikk.

Europa og Norge har et problem: Jo mer de kjemper mot Israels rett til sitt eget land ved å støtte terror mot jøder, desto mer misnøye kan vi registrere hos araberne, både nasjonalt og internasjonalt. Norge må velge om man vil fortsette med sin feilslåtte politikk i Midtøsten, en politikk som har kostet mange jødiske og arabiske liv, eller om man vil endre kursen, slik araberne i regionen gjør, og innlede en ny epoke der man forholder seg til den eksisterende virkeligheten.

Innerst inne vet nok både Iran og EU at kampen for å slette Israel fra kartet er en tapt kamp. Det som gjenstår, er å se hvem av disse to som til sist er den modigste og stenger pengekranen til «fredsindustrien» og terrorvirksomheten og slutter seg til den virkelige fredsbevegelsen som nå vinner frem i Midtøsten. Norske myndigheter har fremdeles muligheten om de tør trosse boikottbevegelsen.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂