Får EU sin vilje, vil forbrenningsmotoren bli en saga blott om få år. Nylig fikk en noe ufrivillig nordlending testet ut et slikt framtidskonsept da sykehuset rekvirerte el-drosje til hjemreisen. Det tok sin tid. Billig var det heller ikke. Aner politikerne rekkevidden av hva de holder på med?

La oss gå rett på fakta: EU-kommisjonen foreslår nå en sluttdato i 2035 for nye bensin- og dieselbiler. Dette forslaget ligger i «Fit for 55», som ble fremlagt onsdag. Ikke alle er like glad for dette forslaget:

https://www.document.no/2021/07/13/frp-og-sp-raser-mot-eus-farvel-til-fossilbilen/

Men andre synes det er helt greit:

Frp og Sp raser mot at EU vil si farvel til fossilbilen i 2035, ti år etter Norge. Helt uforståelig, sier tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). (NTB)

Grepet omtales av flere som et farvel til forbrenningsmotoren. Dermed blir 2035 aller siste år med salg av nye bensin- og dieselbiler i EU. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge regelverket. I tillegg har Norge satt et eget mål om ikke å selge nye utslippsbiler allerede fra 2026.

Uante rekkevidder

Det er all mulig grunn til å spørre om EU og norske politikere har tenkt over rekkevidden av dette forslaget. Ved et slikt industrihistorisk skifte er det naturlig å trekke tankene mot samfunnets svakeste ledd.

Hvordan vil det gå når pasienter i framtiden skal fraktes i grisgrendte strøk?

For i den typen strøk dreier nettopp store deler av kjøringen seg om å frakte folk til og fra sykehus.

Dette spørsmålet stilte de også under prosjektet «Fossilfri 2030» i Østfold, det første i en rekke av slike prosjekter støttet av regjeringens klimasatsmidler og av Viken fylkeskommune. Document har vært i kontakt med Wegar Glad Hauge, primus motor for prosjektet med elektriske drosjer i Taxisentralen Fredrikstad/Sarpsborg. Han kunne ikke på stående fot svare på hva prosjekt-resultatet ble. Det har ikke lykkes Document å få ny kontakt med Glad Hauge.

Vi tok i stedet en telefon til Stein Ivar Johnsen, innehaver av Dyrøyhamn Gjestehus i Troms og Finnmark. Han har nemlig denne sommeren testet hvordan en framtidig virkelighet kan fortone seg, da han ble fraktet i el-drosje hjem fra sykehuset.

Som følge av sin helsetilstand kunne han ikke gi flere kommentarer, men han viste til sitt Facebook-innlegg fra 12. juli:

Skjermdump: Facebook

Fremtids-scenarier

Dette fremtids-scenarioet ble altså plutselig veldig nært i tid.

La oss spinne videre på hva en slik framtid vil kunne bringe når fossilbilen parkeres for godt.

Året er 2040: Det er noen år siden regelendringen.

Vindturbinene spinner – fra de tidligere så vakre og uberørte fjelltoppene i Norges langstrakte land. Den bråkende og forurensende energikilden skal hjelpe bilenes fremkommelighet. De har stått der i 20 år, og har kanskje 10 års levetid igjen før plastkorsene må graves ned. I fjellheimen fryser bilbatteriet seg fort flatt. Strømmen går med jevne mellomrom, men i bynære strøk går det fint å lade over natten.

Men strømregningen til menigmann stiger. I tillegg kreves en ladeplass. Det tar ikke alle seg råd til. Mange bytter ut bilen med en leid el-sykkel for å få økonomien til å gå rundt, og leier ut garasjen. Noen er også med i en elektrisk bilpool. Mens andre igjen har ombygd garasjen til et treningsrom under potensielle perioder med lockdown.

Hva er visjonen?

Så til de kritiske spørsmålene:

Hva er nød-prosedyrene for el-taxi? Eller en el-ambulanse, som jo må komme, om EU får det som de vil?

Vil de følsomme pasientene være avhengig av et velfungerende strømnett, eller skal eldriften kombineres med hybrid? Hvorfor snakker ingen om en sunn balanse mellom elektrisitet og fossilt drivstoff? For det finnes farer ved å elektrifisere alt. Bare tenk på hva som kan skje dersom en pasient ikke rekker frem til sykehuset i tide fordi bilen må stoppe for å lade? I tillegg plasseres nye sykehus stadig mer sentralt. Vil rekkevidden til elbilene kunne forbedre seg slik at dette ikke lenger blir et problem? Har vi noen garanti for det?

Uten forsvarlig tilgang til sykehusbehandling vil naturligvis flere spørre seg selv om de vil bo i distriktene. Og dette vil potensielt kunne utarme store deler av Distrikts-Norge. Derfor; sammen med de upopulære vindturbinene – er innføringen av kun elektrisk drivkraft med resultatet: avfolkning av distriktene en villet politikk?

Når ble fossilbilen den store stygge ulven?

Forbrenning har drevet menneskeheten framover til dagens urbane samfunn.

Uten forbrenningsmotorer forsvinner alt av backup og sikkerhet i strømnettet.

Hva er visjonen bak elbilisme – skal vi gå fra det urbane til det rurale? Skal vi bli så rurale at vi skal gå turer på fjelltoppen med vindturbin, og så ikke ha mulighet til å komme oss på sykehus når blindtarmen sprekker? Hva er den helhetlige tenkningen bak elbilisme?

Klimahysteriets slør

Er fabrikkene som tilvirker batteriene helt elektrifiserte – eller kan de takke forbrenningen for at de i det hele tatt produserer? Mineralene til bilbatteriene lages takket være barnearbeid i den tredje verden. Der er det fortsatt hånden og ikke ånden som skaper verdi. Barnehender.

Forurensningen og en mangelfull etikk flyttes altså bare bakover i kjeden. Til det svakeste ledd. En smeltegryte full av mineraler smelter ikke ved hjelp av elkraft. Det må uansett foregå en form for forbrenning bak produkter vi behøver. I stedet for at diesel-bilen kjører pasienten effektivt mellom hjem og sykehus, skal altså andre lide. Vi har sett det før i vindkraften–nullsum-spillet.

En vindturbin tilvirkes ved hjelp av forbrenning, som den kanskje ikke rekker å generere i løpet av den om lag 20–30 år lange syklusen fra opprettelse til nedgraving. På veien har den splittet lokalsamfunn, skadet natur- og fugleliv. Mens med elbilismens monopol vil lokalsamfunn atter en gang lide på bakgrunn av manglende evne til helhetlig tankegang. Eller hva er det dere egentlig har i baktanken? Elektrifiseringen av norsk sokkel er et slør – et miljøslør. Bakenfor hviler lidelse som kanskje ikke Tesla-eieren i Oslo sentrum ser. Ei heller politikerne, enten de er norske eller sitter i EU-kommisjonen.

Les også:

I dag starter EU jobben med klimaplanen «Fit for 55»

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.