Utviklingen i Oslo havnebasseng sier noe om en arkitekter i forfall og en politisk ledelse som ikke har forstand. Aker Brygge var spennende. Barcode var også noe originalt. Men at vår største maler skulle få ett så heslig bygg til sin kunst, er ikke til å tro. Foto: Etik Johansen/NTB

Arkitekturopprøret har omsider fått skikkelig vind i seilene. Denne Facebook-gruppen, samt den nye Instagram-gruppen med samme formål, har den siste tiden vokst med ekspressfart. TV 2 hadde et innslag om den nye Instagram-gruppen forleden. Den ble også presentert med store oppslag på Nettavisen og i VG, hvilket har ført til at folk har strømmet til og luftet sin misnøye mot stygg modernistisk arkitektur.

Arkitekturopprøret på Facebook startet i 2016 og har hatt som formål å kreve plass for tradisjonsorientert arkitektur og byplan. Kort sagt en byggeskikk med menneskelig målestokk og tilpasset stedets egenart. På Instagram har gruppens enkle motstilling av bilder med modernistisk og tradisjonsbundet arkitektur appellert til folk, som umiddelbart ser forskjellen og hva som er stygg og vakker arkitektur.

Når arkitekturopprøret nå har blitt synlig i mediene så våkner også arkitektstanden og tar til motmæle. Debatten er i gang og arkitektene føler seg selvsagt misforstått og tråkket på tærne. Fra den kanten får vi høre at moderne arkitektur er mangfoldig og med skiftende kvalitet. Noen arkitekter er begavet og andre bare repeterer en kasseform som forbilde. I prinsippet er de alle enige om at den modernistiske arkitekturen er kommet for å bli. Det er dermed utenkelig at det skulle dukke opp en ny stil som ikke er modernistisk.

Nå er det ikke bare arkitektene som får på pukkelen for at Oslo by blir nedbygd av stygg arkitektur. I Nettavisens artikkel klager Byråd for byutvikling i Oslo, Rasmus Reinvang (MDG), på at kommunene ikke kan stille krav om estetikk i reguleringssaker. Her bebreider han Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) for å ikke bry seg om det kommunale lovverkets manglende muligheter for å styre utbyggingsprosjekter. Dette er skivebom i særklasse.

Tenke seg til at en byråd for byutvikling ikke kjenner Plan- og bygningsloven, som gir kommunene full anledning til selv å avgjøre om et tiltak tilfredsstiller lovparagrafenes krav når det gjelder arkitektur og estetikk. Det er altså den kommunale forvaltingen som bestemmer om et tiltak skal godkjennes eller avvises, først på det administrative nivå, deretter av politikerne. Når Oslo-byråden i denne sak og sammenheng bebreider Nikolai Astrup og hans departement, så vitner det om en politiker helt uten kunnskaper og dømmekraft.

Nikolai Astrup har også uttalt seg til Nettavisen om arkitekturdebatten, der han sier at det er bra med meningsutveksling, men mener at en diskusjon om stygt og pent i arkitekturen er et sidespor. «Men en debatt om hvordan vi bygger for fremtiden – med gode, inkluderende nabolag med menneskevennlig og variert arkitektur – ønsker jeg velkommen!» sier han. Nei, dette er ikke et sidespor, men en avsporing av det sentrale i arkitekturen, nemlig at bygninger og boliger skal ha estetiske kvaliteter. Det vil si at de skal være vakre. Astrups partifelle Stefan Heggelund har tydelig mer sans for opprøret. «Folk begynner å få nok av hvordan deres egne tettsteder eller byer ensrettes så fullstendig.»

Det store problemet med denne arkitektoniske ensrettingen ligger selvsagt i den kommunale forvaltningen og primært hos saksbehandlerne som skal vurdere de omsøkte tiltakene. Her er det generelt stor mangel på kompetanse ikke bare i lovtolkning men også i estetisk skjønn. Når utbyggerne og særlig arkitektene presser på og forklarer hva som er gode estetiske kvaliteter så bøyer både saksbehandlere og politikere seg for tiltakshavers ønsker.

Dette er hovedgrunnen til at vi får så mye utrivelig og ensformig arkitektur i våre byer og tettsteder. Så vi trenger faktisk et arkitektur- og arkitektopprør som på bred front kan motstå presset fra grådige utbyggere og ubegavede arkitekter. På det punkt må kommuneadministrasjonen og politikerne bli mer bevisst på hvilket juridisk og estetisk ansvar har. Tenk at Oslo har en byråd for byutvikling (MDG) som ikke kjenner Plan- og bygningsloven.