Sakset/Fra hofta

«Jeg tror man er tjent med å kalle en spade for en spade, eller en kabel for en kabel i dette tilfellet. Dette er kokkelimonke-politikk som ikke tjener til annet enn å tilsløre hele saken og forvirre velgerne», sier Ole André Myhrvold. Sps klimapolitiske talsperson, stortingsrepresentant Ole André Myhrvold, til Nationen. Illustrasjonsfoto: @Roy Vestfjord

Det burde ikke overraske noen, men utenlandskablene, ACER og EU-tilpasningen vil gi norske forbrukere dyrere strøm. Det står svart på hvitt i Statnetts høringssvar til EUs «Ren energi-pakke». At selvråderetten også innskrenkes blir ikke tematisert. De såkalte miljøvernerne i MDG applauderer.

Energipolitikk er kompliserte saker og man skal stå tidlig opp for å henge med i svingene når EU, den norske regjeringen og energibransjen (hvori opptatt både norsk og utenlandsk «finansekspertise») setter alle kluter til for å overbevise norske forbrukere om at EU-tilpasningen er i Norges interesse.

Det er kanskje derfor vi må ty til det energipolitiske nettstedet Montel for å finne fakta som viser hva som er i ferd med å skje.

Statnett: 70%-regelen kan gi forbrukerne økte kostnader

(Montel) EUs regelverk om at minst 70 prosent av kapasiteten på utenlandskabler skal utnyttes, kan paradoksalt nok føre til dårligere driftssikkerhet og høyere kostnader for forbrukerne, advarer Statnett.
Advarselen kommer i Statnetts høringssvar til Ren Energi-pakken i regi av Olje- og energidepartementet.
Montel lenker ikke til selve høringssvaret fra Statnett, men her er hva Statnett selv skriver:
Konsekvensene av den nye 70 %- regelen kan bli økt regulering i driftsfasen som igjen kan redusere driftssikkerheten og øke kostnadene for forbrukerne.
Det er flere forklaringer på dette. Den første og mest kompliserte finner vi hos Montel (våre uthevelser, Red.):

Der viser Statnett til at i Ren Energi-pakken er det krav om at systemoperatører (TSOer) ikke kan begrense kapasitet for grensehandel for å redusere interne flaskehalser, blant annet for å sikre høyest mulig kapasitet til markedet og øke mulighetene til å bygge ut mer fornybar kraft.

Dette har i praktisk politikk fått utslag i at TSOene maksimalt kan begrense kapasiteten på forbindelser mellom budområdene med 30 prosent, slik at minst 70 prosent skal stilles til rådighet til markedet. Det er innført unntaksregler, og kravet til 70 prosent vil først få full effekt fra 2026.

Det betyr i klartekst:
Norsk kraft skal selges der produsentene får best pris.
Dermed hjelper det deg som forbruker lite, om du bor vegg i vegg med vannkraft-turbiner i en norsk fjord. Norsk kraft er ikke lenger norsk kraft, det er EUs kraft, og kan derfor selges like dyrt eller dyrere til en tysk bilprodusent enn til norske forbrukere. Det er det North Connect og de andre utenlandskablene er til for.

Oversiktskart over eksisterende og planlagte kraftøverføringskabler. Kilde: kabelaksjonen.no/

North Connect har ennå ikke fått konsesjon, men ifølge Nationens velorienterte Eva Nordlund, er ikke konsesjonen langt unna:
Både i norske kraftselskaper og i Statkraft og Statnett ser mange lyst på å bli «råvareleverandører» av enda mer kraft til Storbritannia og til EU-landene. De ser krafteksport som «den nye oljen». «Grønn» er blitt verdens viktigste kommersielle varemerke. Det er lukrativt for globaliserte selskaper å basere seg på «ren energi fra Norge».
Det blir også applaus fra den mer kommersielle delen av miljøbevegelsen, og fra MDG. Der argumenteres det med at norsk fornybar kraft kan bli Europas «grønne batteri». Innvendingen er for det første at det er svært begrenset hvor langt en kommer med norsk fornybar energi i så henseende. For det andre så er det ingen automatikk i at norsk fornybar kraft vil erstatte kull og olje. (Nationen)
Våre naturgitte fordeler av å være bosatt i et land med ren natur og mengder av ren vannkraft selges ut, og vi betaler regningen. Rødt og Senterpartiet har forlengst sagt ifra at de mener EUs «Ren energi-pakke», også kjent som EUs fjerde energi-direktiv, betyr at vi fraskriver oss selvråderetten.
Uten at vi har funnet helt klarhet i hva Fremskrittspartiet vil falle ned på, merker vi oss at Frps Ketil Solvik-Olsen mener Senterpartiet spiller et dobbeltspill i denne saken:
– Vedum kan spare sentrale myndigheter for mye saksbehandling dersom han ber sine ordførere trekke søknaden om å bygge kraftledning mellom Norge og Skottland. Han sitter på makten. Spørsmålet er om han faktisk mener det han sier. Foreløpig virker det ikke slik, sier Solvik-Olsen.

Det er kraftselskapene Agder Energi, som er eid av 30 Agder-kommuner, Lyse, eid av kommuner i Rogaland, E-Co, eid av Oslo kommune, samt svenskeide Vattenfall som står bak NorthConnect-prosjektet.

En opptelling Frp har gjort, viser at Sp og Ap styrer i 26 av de 47 kommunene med eierskap i kraftselskapene. (Dagens Næringsliv)

Dersom noen skulle sveve i den villfarelse at de såkalte miljøvernerne i MDG er imot utsalget av norsk energi på norske forbrukeres bekostning, så les Arild Hermstads åpningstale på landsmøtet til MDG om igjen:
MDG liker samarbeid, og vi sier ja til en langt fra perfekt EØS-avtale, ja til ACER til tross at det betyr at vi må samarbeide om noe så livsviktig som energi, og ja til utenlandskabler, fordi Norge er avhengig av verden og verden er avhengig av oss. (MDG)
Uansett hva norske politikere faller ned på så kan det synes som om det kun er av akademisk interesse:
Ren Energipakken, eller den fjerde energimarkedspakken, er allerede vedtatt i EU, så den norske høringsrunden er dermed av mindre betydning. (Montel)
Dermed kan vi nok trygt fjerne spørsmålstegnet i innlegget samfunnsøkonomen Eric Nævdal skrev i Dagens Næringsliv i desember 2019. Norsk vannkraft er den nye jarlsbergosten.

Kan utenlandskabler bli den nye jarlsbergosten?

Les også: