Haydns tidlige symfoni i g-moll er ikke så ofte spilt, men tonarten og orkestreringen har inspirert flere sentrale verk fra hans samtidige og senere kolleger. Som alltid med Haydn blir jeg først oppkvikket og energisk av tempoet og den elegante stemmeføringen, for deretter å lytte grundigere til melankolien. Derek Salomons dirigerer L’Estro Armonico gjennom en tolkning som i henhold til mine ører er forbilledlig.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂