Kultur

I disse virustider følte jeg for å vekke den russiske nasjonalskalden og skuespilleren Vladimir Semjonovitsj Vysotskij (1938-1980) til live. Han er kanskje ikke så kjent i Norge i dag grunnet språkbarrieren, men på den internasjonale scenen var han svært kjent, og ga intervjuer og konserter i inn-og utland.

Som skuespiller spilte han i 32 filmer. Som sanger skrev han et sted mellom 600 og 800 sanger, men til tross for sin produktivitet ga han ut bare 3 album gjennom det statlige sovjetiske plateselskapet Melodija. På sovjetisk TV fikk han bare lov å gi en konsert som ble spilt inn som opptak og sendt først åtte år senere etter hans død, på slutten av sovjettida. Den enkle grunnen er at han hadde såpass skarp tunge at Sovjetstaten fikk et mildt sagt ambivalent forhold til ham. Men han pakket sin samfunnskritikk med slike allegorier at de klarte ikke å ta ham på det. En gang havnet han i rettsystemet, tiltalt for å ha gitt konserter uten tillatelse, noe som kostet ham en bot på 900 rubler, en meget anselig sum i en tid hvor en månedslønn lå på 110 rubler. Men selv regnet han seg aldri som en sovjetdissident, kun som en artist som aldri kunne tenke seg å forlate hjemlandet hvor sangene hans var høyt elsket.

Som eksempel på både hans kontroversialitet og popularitet på en gang kan nevnes at mens nestsekretæren i det sovjetiske kommunistpartiet Mikhail Suslov hatet ham inderlig, var Leonid Brezjnev en hengiven fan. En gang mens Brezjnev lå på sykehus, inviterte han Vysotskij til å holde en hjemmekonsert hjemme hos datteren Galina mens Leonid selv hørte på konserten gjennom telefon til sykehuset.

Han ga ut flere album i utlandet, og sang også på fransk for de som foretrekker det språket. Musikalsk sett spilte han i moll, med 7-strengersgitar som Vysotskij foretrakk å stemme en og en halv tone lenger ned i sammenligning med 6-strengers.

Desverre havnet han utpå med rusmidler slik at han bare rakk å bli 42 år. Under OL i Moskva i 1980 gikk han bort. Her gir han oss en viktig påminnelse: Ikke tro på Fake News!

Hvor mange rykter slår om ørene våre!
Hvor mye sladder korroderer som en møll!
Ryktene sier at alt vil gå opp
absolutt,
Og spesielt – bordsalt.

Som fluer hit og dit
Ryktene går hjem
De tannløse gamle kvinnene
Det går dem til hodet
Det går dem til hodet

– Hør, har du hørt? De bygger en by under jorden
De sier i tilfelle en atomkrig …
«Har du hørt?» Snart blir badene stengt
Overalt
Alltid. Og denne informasjonen er helt korrekt.

Som fluer hit og dit
Ryktene går hjem
De tannløse gamle kvinnene
Det går dem til hodet
Det går dem til hodet

«Vet du det?» Mamykin blir ført bort!
For utskeielsene hans, for drukkenskap, for slagsmål!
Og forresten, din neste blir ført bort,
en skurk,
Fordi han ser ut som Beria.

Som fluer hit og dit
Ryktene går hjem
De tannløse gamle kvinnene
Det går dem til hodet
Det går dem til hodet

– Å, hva skjer! De gravde en grøft i går
Så gravde de opp to cognac-gjemmer!
– De sier at spioner forgiftet vannet
med hjemmebrent.
Nå, nå er brødet fra fiskegarnet.

Som fluer hit og dit
Ryktene går hjem
De tannløse gamle kvinnene
Det går dem til hodet
Det går dem til hodet

Og de synger for hverandre – enten i en hvisking, i et gråt.
Onde rykter høres alltid fra
en hysterisk kjeft
Og folk er ikke vant til gode rykter,
av en eller annen grunn
De sier at dette er fiksjon og tull.

Som fluer hit og dit
Ryktene går hjem
Som fluer hit og dit
Ryktene går hjem
De tannløse gamle kvinnene
Det går dem til hodet
Det går dem til hodet
Herdet i mange slags rot

Ryktene sprer seg, uten å kjenne hindringer.
Ryktene sier at det ikke blir flere rykter
absolutt.
Ryktene sier at sladder vil bli forbudt.

Men … som fluer, hit og dit,
Som fluer hit og dit
Ryktene går hjem
De tannløse gamle kvinnene
Det går dem til hodet
Det går dem til hodet

Den russiske originalteksten finnes her.