Sakset/Fra hofta

Mario Draghi. Foto: Ralph Orlowski / Reuters / Scanpix.

Koronapandemien er en tragedie som kunne fått bibelske proporsjoner, og tiltakene som er iverksatt for å redde menneskeliv, er både modige og nødvendige, skriver Den europeiske sentralbankens (ECB) tidligere toppsjef Mario Draghi i Financial Times.

Tiltakene har likevel uunngåelig en enorm økonomisk kostnad som raskt må dekkes av statene, om nødvendig ved å øke statsgjelden, mener Draghi, for i motsatt fall vil det komme et kjempemessig konkursras som vil gjøre uopprettelig skade på økonomien.

It is already clear that the answer must involve a significant increase in public debt. The loss of income incurred by the private sector — and any debt raised to fill the gap — must eventually be absorbed, wholly or in part, on to government balance sheets. Much higher public debt levels will become a permanent feature of our economies and will be accompanied by private debt cancellation.

EU-sentralbanksjefen som i sin tid tok brodden av eurokrisen ved å erklære at han ville gjøre «whatever it takes» for å redde fellesvalutaen, mener det er et statlig ansvar å beskytte folk og økonomi mot sjokk de hverken kan absorbere eller er ansvarlige for. Alternativet nå er permanent lavere sysselsetting:

The key question is not whether but how the state should put its balance sheet to good use. The priority must not only be providing basic income for those who lose their jobs. We must protect people from losing their jobs in the first place. If we do not, we will emerge from this crisis with permanently lower employment and capacity, as families and companies struggle to repair their balance sheets and rebuild net assets.

Statene har allerede gjort litt ved å utsette skatteinnkreving, konstaterer Draghi, men det behøves umiddelbart likdivitetshjelp også.

This is essential for all businesses to cover their operating expenses during the crisis, be they large corporations or even more so small and medium-sized enterprises and self-employed entrepreneurs.

Hele det finansielle systemet må mobiliseres for å komme økonomien til unnsetning, og det må skje straks, uten at byråkratiet eller moralske overveielser bremser prosessen, skriver Draghi, som ikke er i tvil om at alternativet, å ødelegge økonomien og derfor den senere skatteinngangen, er langt verre. Det er ingen av dem som rammes som har skyld for det som skjer nå, bemerker han.

Det behøves samme mentalitet som i krig, konkluderer den tidligere ECB-sjefen, hvilket kanskje ikke er så gode nyheter for Norge, gitt den mentale beredskapen hos våre ledere. Det kan være fatalt å nøle:

Faced with unforeseen circumstances, a change of mindset is as necessary in this crisis as it would be in times of war. The shock we are facing is not cyclical. The loss of income is not the fault of any of those who suffer from it. The cost of hesitation may be irreversible. The memory of the sufferings of Europeans in the 1920s is enough of a cautionary tale.

Europeerne må hjelpe hverandre, for de er alle i samme båt, avslutter den tidligere EU-sentralbanksjefen.

Det er en inntrengende Draghi som leverer denne formaningen. Han har vært ute en vinternatt før, og regjeringene Europa rundt, vår egen inkludert, ville gjøre klokt i å lytte til ham. Han viser da også et helt annet format enn sin etterfølger i ECB-sjefsstolen Christine Lagarde, som hittil har bidratt mest til å gjøre situasjonen verre.

Draghis anbefalinger lyder som et ekko av det Frp-nestleder Sylvi Listhaug tok til orde for i VG onsdag: Staten må ta regningen for å hjelpe næringslivet over kneika, mener Listhaug, som altså er i godt selskap.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: