Sakset/Fra hofta

Fulani-milits poserer med våpen i Sevare, Mali, den 6. juli 2019. Foto: Marco Longari / AFP / Scanpix.

Volden som er blitt begått mot kristne i Afrika rett sør for Sahara i disse dager, føyer seg inn i et blodig mønster som pågår over tid. Det synes å være konklusjonen av en nylig rapport fra den britiske organisasjonen Humanitarian Aid Relief Trust (HART), grunnlagt og ledet av baronesse Caroline Cox, som er representant i det britiske Overhuset.

I henhold til denne rapporten har mer enn 1000 kristne blitt drept i Nigeria av militante islamister i løpet av 2019, og mer enn 6000 i løpet av de siste fire årene, skriver Daily Mail. Foruten jihadist-bevegelsen Boko Haram nevner rapporten spesielt muslimsk milits tilhørende fulani-folket, en etnisk gruppe som holder til i en rekke land i Sahel-beltet.

The Humanitarian Aid Relief Trust (HART) says the nomadic Fulani group has targeted Christian farmers with an ‘aggressive and strategic land grabbing policy’ under the slogan: ‘Your land or your blood’.

‘In every village, the message from local people is the same: Please, please help us! The Fulani are coming. We are not safe in our own homes,’ said HART founder Baroness Cox.

Den etniske og religiøse dimensjonen skjerper allerede eksiterende konflikter omkring land- og vannressurser, heter det i HART-rapporten. Fulani-militsenes vold er nå dødeligere enn volden fra Boko Haram, hevder International Crisis Group.

Baronesse Cox mener verden har sittet for lenge stille og sett på det hele. Fox News skriver:

“Something has to change — urgently,» Cox also told Christian Today. “For the longer we tolerate these massacres, the more we embolden the perpetrators. We give them a ‘green light’ to carry on killing.»

De utsatte lokalsamfunnene erkjenner at de ikke kan regne med regjeringens beskyttelse, heter det i HART-rapporten.

Cox er ikke helt alene om å reagere på den muslimske volden i Afrika. I en kronikk i Wall Street Journal fastslår den franske filosofen Bernard-Henri Lévy at det som skjer i Nigeria, er en krig og en massakre mot de kristne i sakte film. Verden tar knapt notis av det, skriver han.

En nigeriansk pinsevenn og NGO-leder inviterte BHL til Nigeria for å bivåne resultatene av fulanienes herjinger. I Godogodo treffer han moren til fire barn som ble drept av en fulani-milits i juli.

Fulani extremists stormed into her village on long-saddle motorcycles, three to a bike, shouting “Allahu Akbar!” They torched houses and killed her four children before her eyes.

Selv fikk hun en arm hugget av:

When her turn came and they noticed she was pregnant, a discussion ensued. Some didn’t want to see her belly slit, so they compromised by cutting up and amputating her left arm with a machete.

Overalt hvor han reiser, mottar han vitnesbyrd om drap, lemlestelser, voldtekter, plyndringer og ildspåsettelser. Buskap stjeles, og både boliger og kirker brennes ned.

Militsene sørger for at terroren spres videre:

They don’t kill everyone. At some point they stop, recite a verse from the Quran, round up the livestock and retreat. They need survivors to spread fear from village to village, to bear witness that the Fulani raiders fear nothing but Allah and are capable of anything.

Mange kristne hevder at hæren ikke beskytter dem fordi både presidenten og hærledelsen i Nigeria er fulanier.

Henri-Lévy treffer også ideologiske fulanier:

There are “too many Christians in Lagos,” says Abadallah, who looks to be in his 40s. “The Christians are dogs and children of dogs. You say Christians. To us they are traitors. They adopted the religion of the whites. There is no place here for friends of the whites, who are impure.” A postcard vendor joins the group and offers me portraits of Osama bin Laden and Turkish President Recep Tayyip Erdogan. He agrees the Christians will eventually leave and Nigeria will be “free.”

Det hele gir skrekkelige assosiasjoner til Rwanda, Darfur og Sør-Sudan, skriver den franske filosofen. Han frykter det verste:

Will the West let history repeat itself in Nigeria? Will we wait, as usual, until the disaster is done before taking notice?

For Vesten reiser slike spørsmål naturligvis dilemmaer. Er den i stand til å avverge større skade enn den anretter?





 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!