Sakset/Fra hofta

Ville Norge ha vært best tjent med å stenge denne institusjonen her? Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.

Den norske regjeringens forfengelighet er så grenseløs at den gjør kur til diktaturstater for å skaffe Norge en plass i FNs sikkerhetsråd.

Jakten på denne latterlige internasjonale fjæren i hatten er tirsdag tema for en sak i VG, der avisen fortjenstfullt setter søkelys på at Norge har forsøkt å innhente støtte til sitt kandidatur for en plass i sikkerhetsrådet hos land som Tadsjikistan, Turkmenistan, Usbekistan, Tsjad, Burundi og Kongo.

Forhenværende toppdiplomater, blant andre tidligere utenriksminister Knut Vollebæk og tidligere ambassadører, er blitt hanket inn med sikte på diktaturstatenes støtte, avdekker VG.

Bestrebelsene som er gjort, ser ut til å ha gitt resultater, men det er naturligvis en moralsk pris å betale:

Ifølge nyhetsbyrået Asia Plus lovet Tadsjikistan å støtte Norges kandidatur. Norge skal på sin side ha lovet å støtte Tadsjikistans kandidatur til Sikkerhetsrådet i perioden 2028–2029, skriver nyhetsbyrået.

Landet konkurrerer med Filippinene og Kirgisistan om plassen i Sikkerhetsrådet i 2028.

Utenriksdepartementet ønsker ikke å kommentere påstanden om at Norge har en gjort en byttehandel med Tadsjikistan.

Nei, for det ville jo ta seg fryktelig dårlig ut:

Tadsjikistan er en av verdens mest autoritære og korrupte stater.

Hestehandelen er akkurat så foraktelig som man kan forestille seg, og oppskriften fungerer også andre steder i regionen:

Under et besøk hos Utenriksdepartementet i Oslo i oktober, diskuterte Turkmenistans viseutenriksminister Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet med norske diplomater.

I møtene skal partene ha uttrykt «gjensidig støtte til kandidatur til internasjonale verv», ifølge en pressemelding fra utenriksdepartementet i Turkmenistan.

I likhet med Tadsjikistan er Turkmenistan et brutalt diktatur.

Resirkuleringen av de avgåtte diplomatene sper på pensjonen deres:

UD sender kampanje-pensjonistene til land hvor Norge i dag har lite diplomatisk kontakt. Lønn til spesialutsendingene er en egen post på UDs kostnadsoversikt for FN-kampanjen.

Utenrikstjenesten ser ut til å ha lagt sin elsk på Sentral-Asia:

10. september besøkte Vollebæk Usbekistan, som en del av Norges valgkamp, der han møtte den usbekiske utenriksministeren Abdulaziz Kamilov.

I møtet ble det lagt vekt på at Norge og Usbekistan jobber for å «utvikle gjensidig fordelaktige forhold innenfor flere områder, deriblant FN», heter det i en pressemelding fra utenriksdepartementet i Usbekistan.

Norge vil gjerne ha støtte fra alle land i FN, men endrer ikke utenrikspolitikken sin av den grunn, sier statssekretær i UD Jens Frølich Holte (H) til VG. Den får tro det den som vil.

En hovedgrunn til at Norge ble uavhengig av Sverige var at den svensk-norske utenrikstjenesten forsømte norske næringsinteresser i utlandet. Men det spørs vel om ikke utenriksdepartementet i Stockholm tjente Norge bedre før 1905 enn utenriksdepartementet i Oslo gjør i dag.

For faktum er at Norge undergraver sine egne interesser ved å sette seg i politisk gjeld til bandittstater. En pris vårt land betaler for at norske diplomater skal pynte seg med en plass i et sikkerhetsråd hvor vi ikke har noe fornuftig å bidra med, er at vi etterlater et fullkomment useriøst inntrykk hos våre viktigste allierte.

Utenrikstjenesten ser ut til å lykkes omtrent like godt med å skjøtte Norges interesser overfor omverdenen, som integreringsmyndighetene lykkes med å tilpasse folk fra omverdenen til Norge. Alt av integreringsarbeid i Norge kunne like gjerne ha vært stengt ned. Det samme ser ut til å gjelde Norges utenriksdepartement. Kunne det passe som asylmottak?

 

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!