Sakset/Fra hofta

Når vi leser en forskningsartikkel, tror vi som regel at det vi leser er en balansert fremstilling av nøytrale forskere. Mange holder seg med den oppfatningen at det å forske er en komplisert operasjon, som går ut på å finne nøytrale fakta og sannheter. Riktig så enkelt er det ikke.

Forskning er sjelden nøytral. I humanistiske fag gir den stort rom for  forskerens egne tolkninger og løsningsvarianter. Dermed skapes det også rom for mer eller mindre bevisst manipulasjon, for eksempel i form av å vri sine «funn» i en retning som har en bestemt påvirkning på leseren.

Forskning.no har denne uken en kronikk av Professor Annjo K. Greenall og Lektor Hege O. Kalland som illustrerer denne vrangforestillingen. De to forskerne presenterer sine funn under tittelen: Oversettelser av Trumps kontroversielle uttalelser speiler norske avisers politiske ståsted.

Nå kan det synes noe perifert å skrive en Masteroppgave på norske hovedstrømsmediers oversettelser av President Trump – av forfatterne morsomt nok kalt «Twitter-expressen og sitatmaskinen Donald Trump» – all den tid disse mediene har gjort sitt beste for å latterliggjøre ham, men la gå med det.

Et masterarbeid gjennomført av Hege Oddan Kalland ved NTNU bringer imidlertid noen foreløpige bevis på at måten Trumps ytringer oversettes på i norske aviser kan sies å følge en trend, og at oversettelsesvalg som blir tatt, kan tenkes å gjenspeile avisenes politiske ståsted.

Bringer denne oppgaven virkelig noen bevis? Som journalist vil jeg heller skrive: Masterarbeidet, gjennomført av Hege Oddan Kalland ved NTNU, sies å bringe noen foreløpige bevis på at måten Trumps ytringer oversettes på i norske aviser, kan sies å følge en trend, og at oversettelsesvalg som blir tatt, kan tenkes å gjenspeile avisenes politiske ståsted.

Masteroppgaven tar for seg ulike kontroversielle Trump-uttalelser, slik som «grab them by the pussy», som ble gjengitt på følgende vis i et utvalg aviser rundt skandaletidspunktet:

grab them by the pussy (Dagbladet, Nettavisen, E24)

å gripe tak i kvinners underliv (VG)

du kan ta dem i skrittet (TV2)

grip dem i skrittet (VG)

grip dem i f***a (NRK)

klå henne i skrittet (Dagbladet)

De statsansatte forskerne fortsetter like gravalvorlig å slå inn relativt åpne dører:

En oversettelse som ville gjenskapt det sjokket amerikanerne må ha opplevd da de fikk se ordet pussy på trykk, var interessant nok ikke å oppdrive i norske aviser rundt skandaletidspunktet. Man skulle kanskje tro at ordet mus ville vært det åpenbare valget i så henseende, men samtidig, i en norsk kontekst som er adskillig mindre puritansk en den amerikanske, så måtte man nok kanskje ha tydd til ordet fitte (uten asterisker) for å oppnå noe av den samme effekten.

Vi skal spare våre lesere for mye mer sitering, men vi tar med avslutningen:

Selv om materialet i studien er for lite til at man kan trekke endelige konklusjoner, maner funnene likevel til ettertanke. Uansett om disse ulikhetene og vridningene i oversettelsene er resultater av underbevisste eller bevisste prosesser hos oversetterne, så viser de at vi avislesere gjør klokt i å være oss bevisst at oversettelse ikke er en nøytral prosess, og at vi bør forholde oss kritiske til de oversettelsene vi blir presentert for i media.

Hmm. Etter selv å ha forsket bittelitt på hva disse akademikerne ellers sysler med, finner vi at professoren, som er jazzvokalist på si, støttet Abbasi-familiens retur til Norge.

Dette er kanskje ikke så veldig kontroversielt i akademiker-kretser, men like fullt en interessant observasjon. Lektoren er mer tilbakeholden med å signalisere sine politiske preferanser, men som oppdretter av «kyst-alpakka» på Trøndelags-kysten, kan vi ikke unngå å bruke gode, gamle lektor Tørdals yndlingsuttrykk. «Du store alpakka» for forskning!

Jeg har derfor, som journalist, valgt å skrive om forskernes avslutning slik:

Selv om materialet i studien i min studie er for lite til at man kan trekke endelige konklusjoner, maner funnene likevel til ettertanke. Uansett om disse ulikhetene og vridningene i oversettelsene forskningen er resultater av underbevisste eller bevisste prosesser hos oversetterne forskerne, så viser de at vi avislesere gjør klokt i å være oss bevisst at oversettelse forskning ikke er en nøytral prosess, og at vi bør forholde oss kritiske til de oversettelsene forskningen vi blir presentert for i media.

Ord har makt, og i document.no er vi av den formening at forskere, politikere og byråkrater har godt av å bli motsagt og irettegått av uavhengige røster, som vår egen. Er du enig i det, ville vi satt pris på tips og støtte fra deg som leser.

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Les også

Les også