Kommentar

Ett sykt «IS-barn» i den kurdisk-syriske leieren AlHol får norske godhetsposører til å gå av skaftet – det må hjem, helst med mor, sier de. En skammelig og kynisk holdning til en tragedie som snart vil komme til å bite oss alle i halen.

Norge, da særlig våre politikere og vår presse, er utrolig navlebeskuende og selvsentrerte. At «vi nordmenn redder verden og ikke minst verdensfreden» er på en måte opplest og vedtatt – i Norge.

Derfor er debatten rundt skjebnen til fire-fem «norske» IS-kvinner og deres barn så meningsløs, sett fra Kurdistan. For å ta det med teskjeer:

  • Al Hol leiren huser ca 70.000 tidligere IS-medlemmer og affilierte. Noen tusen er menn, men kvinner og barn utgjør ca 90 %. Omregnet til norske forhold ville leiren vært Norges åttende største tettsted, noe mindre enn Porsgrunn/Skien men større enn Kristiansand
  • Flesteparten av de internerte (61468) kommer fra Irak og Syria, utrolig nok er det også mer enn 2.900 jezidier – altså ofre for IS’ folkemord i leiren. Norsk presse og Utenriksdepartementet har kanskje glemt fjorårets Fredspris til Nadia Murad?

According to Hayrî Demir, editor in chief of EzidiPress, there are still 2,900 Ezidi women and children missing, with most of them suspected of living in al-Hol camp.

“The situation is particularly difficult for children and infants who were abducted five years ago. Identifying them is almost impossible because they do not remember their Ezidi identity or background,” he said.

“Unfortunately, the international community leaves the problem to the destitute Ezidis and overstretched SDF forces,” he added.(Kurdistan 24)

Hvorfor er disse jezidiene fortsatt i denne Helvetes forgård? Jo, fordi de ikke tør forlate sine barn, unnfanget ved voldtekt av IS-barbaren, av frykt for hva samfunnet og deres religiøse overhoder vil si! Men det er mer:

  • I en egen del for «tilreisende» (muhajiroun) fra andre land bor det 10.734. Av dem er mer enn to tredjedeler barn og mindreårige

The camp has a special section for foreign women and their children coming from Arab and Western countries. Around 10,734 reside there including 3,177 women while the rest are children below the age of 15. Yet, this section is subject to strict security supervision in which women are not allowed to go out without a written permission and are accompanied by security members. (Ash Sharq Al-Awsaat)

En vakt fikk en kniv stukket i ryggen. Han overlevde. Aftenposten skriver at sikkerheten i den delen hvor de utenlandske kvinnene befinner seg, er ekstra høy: «I begynnelsen av juli ble en vakt knivstukket i ryggen ved markedet i den delen av leiren som hovedsakelig er forbeholdt andre flyktninger. IS-kvinnene må følges av vakter for å gå ut til dette markedet.» Det er disse kvinnene norske talsmenn vil ha «hjem».

 

Midt oppe i denne pågående tragedien driver altså de norske godhetsposørene sin utrettelige kampanje for å redde ett barn. Andre europeiske land er ikke stort bedre. Tyskland sa nylig ja til å ta imot fire foreldreløse, og så langt har verden forøvrig tatt imot 319 IS-kvinner og -barn:

Some of the countries that received their nationals are Denmark that received one orphan, Netherland that received two orphans in June. The same number returned to Trinidad in January while Norway (stemmer det? Red, anm.) was handed out five children in July, and the US received five women along with five children in the same month.

The total of those who returned to their home countries is 319 women with their children, in addition to orphans whose fathers were killed in battles in Syria.

Syria er et delt land. Diktatoren holder hus i Damaskus, takket være hjelp fra Russland, Iran og libanesiske Hizbollah. I Afrin og Idlib styrer tyrkerne, sammen med flere titalls opprørsgrupperinger vi helst ikke vil vite noe om, men hvorav flere ikke er et hakk bedre enn IS (Da’esh).

Skal vi så fokusere all vår oppmerksomhet på det ene barnet, eller skulle Norge – godhetsposørene sammen med Regjeringen – kanskje heller prøve å skjære igjennom den diplomatiske knuten og lytte til syriske kurdere og andre eksperter – for å få til en en internasjonal domstol, helsevesen, av-indoktrineringshjem, barnehjem og ikke minst arbeidsleire for IS-mødre og andre IS-fanger i Syria  og i Irak – til beste for syrere, kurdere, jezidier og verden!

FN-rapporten om hva som skjer, og kan komme til å skje, finnes her:

14. Member States have different approaches to processing and repatriating women,
including internally displaced persons. Factors taken into account under each
approach include whether mothers and children are held together, the difficulty of
establishing parentage and the nationality of minors and the specific legal protections
afforded to minors. Regardless of the complexities, the conditions in overcrowded
camps such as Hawl make it clear that these challenges, if ignored, will not resolve
themselves. Nevertheless, the logistical, jurisdictional and human rights complexities
of addressing detainees and displaced persons in the Syrian Arab Republic, and to
some extent in Iraq, require concerted efforts and have increasingly become the focus
of international attention. (Fra Sikkerhetsrådets rapport om IS og farene de fortsatt utgjør, 31.07.19.)

Hva sier du, Ine Eriksen Søreide?

 

Document kan ikke forandre verden. Men, vi gjør vårt beste for at våre lesere kan forstå verden. Kan det være verdt din støtte? 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Les også

Les også