Storbritannias regjering har etter alle terrorangrep de siste årene iverksatt planlagte kampanjer i sosiale medier som skal gi inntrykk av at folk flest spontant reagerer forsonende på det som skjer. Arrangementer der representanter for forskjellige trossamfunn møtes, er også blitt benyttet med sikte på å dempe sinnet etter angrepene.

Det skriver den erfarne og prisbelønte britiske journalisten og forfatteren Ian Cobain i Middle East Eye.

The British government has prepared for terrorist incidents by pre-planning social media campaigns that are designed to appear to be a spontaneous public response to attacks, Middle East Eye has learned.

Hashtags are carefully tested before attacks happen, Instagram images selected, and “impromptu” street posters are printed.

In operations that contingency planners term “controlled spontaneity”, politicians’ statements, vigils and inter-faith events are also negotiated and planned in readiness for any terrorist attack.

The campaigns have been deployed during every terrorist incident in recent years including the 2017 London Bridge attack and the Finsbury Park mosque attack.

Avsløringen får endel brikker til å falle på plass, men vil uunngåelig bli møtt med en viss skepsis. Cobain er imidlertid ingen hvem som helst. Han har vært krigskorrespondent i flere konfliktsoner og seniorreporter i The Guardian, og han har undersøkt britiske myndigheter journalistisk ved tidligere anledninger.

Forklaringen på de klamme og falske opptrinnene vi har vært vitne til med ujevne mellomrom, lyder da også helt tilforlatelig:

Within hours of an attack, other campaigns are swiftly organised, with I “heart” posters being designed and distributed, according to the location of the attack, and plans drawn up for people to hand out flowers at the scene of the crime, in apparently unprompted gestures of love and support.

Folk som har deltatt i disse operasjonene, forteller Cobain at hensikten er å skape en følelse av samhold og undertrykke sinte og voldelige reaksjoner.

Det handler altså om tankekontroll, men det fungerer ikke på alle.

«Don’t look back in anger», sang Arianna Grande etter terrorangrepet i Manchester i 2017, der 22 mennesker ble drept, mange av dem unge kvinner og jenter. «Why not?» lød Douglas Murrays kommentar. Hvorfor kan vi ikke bli sinte når en terrorist dreper ungjenter helt ned til åtte års alder?

En av planleggerne forteller Cobain at disse iscenesettelsene har vært en vane siden OL i London i 2012:

“The management of the secret, hidden emergency planning work behind the Olympics became the social control that we would fall back on if we had any terrorist attack, or if we had any disruption. It’s ‘this is the hashtag we go to’. And we’ve never come back from those days.

“This job has changed significantly from planning for organic, people responses to tragedy, to being told: ‘We would like the people to do that, how do you get them there?’”

“A lot of the public’s responses are spontaneous, of course. But a lot are shaped. The [British] government doesn’t want spontaneity: it wants controlled spontaneity.”

Andre vestlige regjeringer skal ha utvekslet informasjon om hvordan offentlighetens reaksjoner kan styres etter terrorangrep, sier Cobain. Tiltakene settes inn både på åstedene og i sosiale medier som Facebook og Twitter.

Dermed forstår man også lettere hvorfor en skikkelse som Tommy Robinson fremstår som så brysom at han må tas ned: Han må for all del ikke få muligheten til å gi engelskmennenes sinne en stemme.

Etter at IS skar hodet av den britiske hjelpearbeideren Alan Henning fremfor kamera, tok en propagandaenhet i det britiske innenriksdepartementet i bruk et bilde av en kvinne som brukte et britisk flagg som hijab, skriver Cobain.

Foto: Twitter.

The image created by Breakthrough Media, a London-based communications company, was a photograph of a woman wearing a Union Jack hijab, taken in profile.

It had been developed, according to an internal Breakthrough document seen by MEE, because “the UK authorities wanted to challenge ultraconservative and misogynistic interpretations of Islam – particularly those around women – in order to promote the true face of Islam among vulnerable UK communities”.

Tabloidavisen The Sun gikk med på å offentliggjøre dette bildet på forsiden av avisen, som også hadde en sak over seks sider om hvordan folk stod sammen mot terror.

Propagandaoperasjoner på åstedene skjer i samforståelse med politiet:

The day after the London Bridge attacks, a team of men arrived at the scene of the murders in an unmarked van.

They could be seen being admitted behind the police cordon, where they plastered walls with a number of posters bearing images of London, and number of hashtags that were already circulating on Twitter: #TurnToLove, #For London and #LoveWillWin.

Siden sendte regjeringen hundre imamer til lokaladministrasjonen i bydelen hvor angrepet hadde funnet sted.

Two days after that, about 100 imams and Muslim community leaders from across the UK duly appeared on the bridge, and one read a statement condemning the attack.

The following weekend, a group of Muslims arrived at the bridge and handed out thousands of red roses. One of the organisers described it as “a symbolic gesture of love” for people affected by the attack.

Når et terrorangrep skjer, arbeider regjeringsapparatet hurtig for å få ut de første meldingene i sosiale medier, sier Cobains kilder. Ikke alle som driver med dette, er like stolte over forsøkene på å forme allmennhetens reaksjoner:

“The hashtag can start to feel very empty very early on, and I don’t think this ever really puts bereaved families at the heart of what you’re doing,” says one. “It’s an anaesthetic for the wider community, but it’s no replacement for really good humanitarian care for the people most badly affected.”

Ofrene blir da også raskt glemt. De er falne i islamistenes krig mot Vesten, men kan ikke hedres som sådanne fordi den offisielle fortellingen er at ingen slik krig finnes. Drapene er ubegripelige, som Erna Solberg sa etter Sri Lanka.

Statsråder må gå hvis de blir tatt på fersken i å villede parlamentet. Men å villede befolkningen kan politikere og myndigheter gjøre ustraffet i år etter år.

Det er betegnende at Cobains arbeid offentliggjøres i en relativt obskur publikasjon som Middle East Eye. Det burde ha vært slått stort opp i landets viktigste aviser. Men som The Sun viser, kan disse av og til fungere som regjeringens forlengede arm.

Det er ikke nødvendigvis galt at TV-kanaler, aviser og sosiale medier i en ekstraordinær krisesituasjon kan fungere som en del av regjeringens kommunikasjonsapparat. Planer for slikt finnes helt sikkert i Norge også.

Men det er fryktelig galt at de gjør seg til redskaper for daglig hjernevask av befolkningen, attpåtil i den hensikt å forhindre at befolkningen forsvarer seg selv mentalt mot krigen som islam har erklært oss.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.