Sakset/Fra hofta

Roger Scruton

Når man blir eldre og får ting på avstand kan man komme i skade for å tro at menneskene er blitt bedre. Roger Scruton gir ikke ofte intervjuer. Da han fikk en forespørsmål om intervju at det venstreorienterte New Statesman ga han etter. Bakgrunnen var at Scruton nettopp var blitt utnevnt til et råd om byggeskikk.

Scruton er opptatt av estestikk.

Men intervjuet George Eaton gjorde kom til å handle om dagens aktuelle temaer: George Soros, Ungarn, jøder, islam, homoeseksuelle, Kina. You name it.

Man tror alltid det beste om menneskene. Men tror ikke at noen for alvor vil svine til Storbritannias mest kjente konservative filosof, med over 40 bøker bak seg.

Men det var akkurat det George Eaton gjorde: For ham var intervjuet en sjanse til å vise hvilken makt han besatt.

Kort før papirversjonen forelå, sendte han ut flere tweet’er der han hang ut Scruton for å være homofob, islamofob, rasist, supremastist – alle sjablongene som man er gått trøtt av.

Eaton la endatil ut et bilde av at han feiret halshuggingen av Scruton med en flaske champagne.

Eaton demonstrer at han er en selvopptatt ignorant. Disse platte betegnelsene gjør overhodet intet inntrykk på de som vet hvem Scruton er.

Men det som gjør historien opprørende, er alle politikerne og redaktørene som hev seg på og ville delta i mobbingen av en ærverdig mann som de ikke når til anklene. Det er det virkelig deprimerende ved historien. Juniorministeren som hadde utnevnt ham, hev ham ut av rådet.

 

The lunchtime before the resulting interview’s publication, Eaton declared on Twitter that ‘the government adviser and philosopher Roger Scruton has made a series of outrageous remarks’, and included a link to the interview. The supposed offences were listed with salivation. Scruton was alleged to have talked outrageously about ‘Hungarian Jews’. He was alleged to have been racist about ‘the Chinese’. He was alleged to have described ‘Islamophobia’ as ‘a propaganda word invented by the Muslim Brotherhood in order to stop discussion of a major issue’. He had described accusations of anti-Semitism against Viktor Orban as ‘nonsense’ and talked of Muslim ‘tribes’. Outrage and resignation calls soon followed. The perfect Twitter storm had been started.

In response, the Conservative MP Tom Tugendhat issued a condemnation of racism — which, as he must have known would happen, was reported as a call for Scruton’s firing. His fellow Conservative MP (and fellow former soldier) Johnny Mercer declared that sacking Scruton was now a ‘no brainer’ — adding, slightly too revealingly: ‘Let’s not take our time on this.’ Thus did two Conservative leadership wannabes thoughtlessly throw one of Britain’s only conservative thinkers before the mob. George Osborne of the Evening Standard joined in condemning Scruton for his ‘bigoted remarks’ and calling for his sacking. Lord Finkelstein of the Times agreed. By teatime James Brokenshire, the minister who had appointed Scruton last autumn, had announced that he had been fired.

This was treated with jubilation — especially by Eaton, who posted on Instagram (and subsequently deleted) a photo of himself online necking a bottle of champagne. His caption: ‘The feeling when you get right-wing racist and homophobe Roger Scruton sacked as a Tory government adviser.’

Det tok en stund før sannheten kom for en dag og noen av toryene ble tvunget til en skamfull retrett. Spesielt unge ble forbannet over denne misbruk av alvorlige anklager, skriver Douglas Murray.

Selv tenker jeg at det er noe sykt ved et samfunn som hiver seg over en av landets store tenkere og behandler ham som et krapyl.

Hva er egentlig forskjellen på måten Roger Scruton behandles på og det Tommy Robinson utsettes for? Det er noe av den samme syke mangel på alminnelig anstendighet og respekt for et annet menneske.

For Robinson står det om livet. Han er jaget, av Facebook og Google. Foreløpig har de ikke blod på hendene, men den dagen kommer. Da vil mediene hyle opp og si at han var skyld i sin egen skjebne. Det er derfor de konstant understreker at han egentlig heter noe annet og er en rightwinger og islamofob og hatefull.

De forskutterer at det skal skje noe med ham og gir seg selv avlat på forhånd.

Dette er en type maktmisbruk som sosiale medier åpner for: Mobben jager offeret og har makten til å definere at han blir mer og mer skyldig, jo mer de jager ham.

Denne virkeligheten var neppe Roger Scruton forberedt på da han takket ja til New Statesman.

 

The Scruton tapes: an anatomy of a modern hit job
How a character assassination unfolded on Twitter

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!