Gjesteskribent

Samfunnskrefter som syns islamiseringen av Norge går for sakte, har de siste dagene funnet et nytt virkemiddel for å skru opp tempoet: Barn i Syria av IS-krigende foreldre.

Det forlanges av regjeringen at norske myndigheter skal sørge for å hente til Norge barn i FN-organiserte leire i Syria og Irak. Noen er foreldreløse, andre har en av foreldrene i live. Enkeltes barns foreldre kan begge leve. En vet bare ikke hvor de holder til.

Erna Solberg har frem til nylig vist fasthet og avvist å hente krigsforbryterbarn til Norge – selv om de ut fra rent formelle betraktninger er norske statsborgere. Hun har gitt en sterk prinsipiell begrunnelse for å avvise slike urimelige krav og dessuten pekt på de kolossale praktiske problemene med å fjerne mindreårige fra et land for å omplassere dem i land hvor de aldri har bodd. 

Det kan være mer enn vanskelig å gi barna en sikker identitet og det er derfor ikke lett å utstyre dem med identitetspapirer. Røde Kors har av personvernhensyn (sic!) satt seg imot at det tas DNA-prøver. Tankegangen er åpenbart at skal en smugle unger inn i et for dem fremmed land, så er det best ikke å vite hvem de er.

Erna Solberg var frem til tirsdag morges fast i fisken. Da avslørte hun seg som en veikere leder og åpnet for å hente krigsforbryterbarn til Norge – såfremt de er foreldreløse.

Dette er tydeligvis bare begynnelsen. Kjell Magne Bondevik, som tapte kampen om KrFs sjel, sier til Dagbladet at «alle norske Syria-barn må hentes hjem». Han taler helt sikkert på vegne av mange i elitene. For dem er de foreldreløse bare starten. De som er oppvokst i jordbruket, kjenner uttrykket «reiregg» –kunstige egg som legges i verpekassene for å få hønene til verpe. Slik kan IS-barn bli misbrukt for at foreldrene kan komme til Norge i medhold av retten til familiegjenforening. Barn blir reiregg i et politisk spill.

Når Erna Solberg er på glid, står heller ikke hennes forsikringer om ikke å tillate IS-foreldres hjemkomst til troende. Hun er i glideflukt. Og en mulig ny regjering etter valget om to år er troende til litt av hvert – også til å omstøte Erna Solbergs forsikringer. 

Det legges i denne saken altfor liten vekt på det norske folks behov for trygghet. Ingen oppgave er viktigere for styresmaktene enn å sikre landets og folkets sikkerhet. Statsborgerskap forutsetter verneplikt og militært forsvar av landet. Det vil også gjelde IS-barn. Aftenposten har i flere reportasjer skildret hvordan IS-barn i syriske leire opplæres til å kaste stein på kvinner uten tildekkende hodeplagg. De indoktrineres fra svært ung alder til å hate og følge Koranens stående ordre om å drepe de «vantro». IS har brukt barn som bøddelassistenter ved henrettelser og er systematisk opplært som IS-rekrutter. Dette gjelder neppe alle IS-barn, men mange nok til å utgjøre en underminerende trussel mot norsk trygghet. De som ikke ser at dette blir et sikkerhetsproblem hvis ungene tas til Norge og vokser opp til vernepliktig alder, må være forblindet av sine egne villfarelser.

Påskens terror i Sri Lanka viser den nye IS-strategien. Når slaget er tapt i Syria og Irak, sprer IS-bødlene seg i skjulte celler ut til mange land for å terrorisere nye områder. Barn som er opplært av IS i Syria, blir lett å verve som IS-terrorister i Norge.

Det er lett å forstå at folk med romslig hjertelag syns synd i barn som lever under trasige forhold. Det er tilfelle for millioner av barn verden over. Men Skaperen har i tillegg til hjerte også utstyrt oss med hode og hjerne for at vi skal tenke selv og dyrke fornuften.

For politiske ledere er det ikke minst viktig å tenke med hodets innside.