Gjesteskribent

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Etter mer enn 9 måneder med forgjeves forsøk på å få utenriksministeren til å svare på et aktuelt utenrikspolitisk spørsmål, finner jeg det nødvendig å gå til pressen med saken i håp om at det vil avstedkomme reaksjon fra departementet.

Saken startet ganske enkelt med at Ine Eriksen Søreide 25.05.18 uttalte følgende til pressen:

«Bosettingspolitikken er ulovlig i henhold til folkeretten og er et hinder for arbeidet med å finne fram til en varig fredsløsning mellom israelere og palestinere.»

Den 4. juli 2018 sendte jeg derfor et brev til statsråden med følgende anmodning:

«Jeg vil hermed be utenriksministeren om presis, jeg understreker presis, henvisning til hvilken lov hun mener Israel har brutt, og med angivelse av hvilken paragraf eller punkt i loven hun sikter til. Når utenriksministeren bruker uttrykket ulovlig må det dreie seg om lovbrudd, og da må loven det er snakk om være klart definert.»

Da ble det åpenbart flakkende blikk i departementet. Embetsverket prøvde raskt å feie spørsmålet av banen med et svarbrev den 21. juni 2018. Der står det:

«Det vises til ditt brev datert 4. juni 2018 til utenriksministeren. FNs sikkerhetsråd har gjentatte ganger slått fast at Israels bygging av bosettinger på okkupert palestinsk område og flytting av egen sivilbefolkning dit er i strid med folkeretten, inkludert de plikter som påhviler en okkupasjonsmakt i henhold til internasjonal humanitærrett, herunder IV. Genève-konvensjon av 1949.

Blant annet sies det uttrykkelig i Sikkerhetsrådets resolusjon 465 (1980) paragraf 5, som slår fast at alle tiltak tatt av Israel for å endre den fysiske karakter, demografiske sammensetning, institusjonelle struktur eller status for de palestinske og andre arabiske områder okkupert siden 1967, inkludert Jerusalem, ikke har noen rettslig gyldighet, og at Israels politikk og praksis med å bosette deler av egen befolkning og nye innvandrere i disse territoriene utgjør et åpenbart brudd på Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile personer i krig (IV. Genève-konvensjon av 1949) og også utgjør en alvorlig hindring for å oppnå en generell, rettferdig og varig fredsløsning i Midtøsten.

Tilsvarende legges til grunn også i en rekke etterfølgende resolusjoner fra Sikkerhetsrådet, senest i resolusjon 2334 (2016), som følger vedlagt. Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) kom også til tilsvarende konklusjon i sin rådgivende uttalelse om lovligheten av den såkalte ”muren” i 2004.»

Dette er feilinformasjon, og definitivt ikke svar på mitt spørsmål, noe jeg umiddelbart meddelte departementet i et nytt brev av 27. juni 2018. Mitt brev lød som følger:

«Jeg viser til mitt brev av 4. juni d.å. og Deres svarbrev datert 21. juni, mottatt 26. juni. I mitt brev ba jeg om henvisning til hvilken lovhjemmel utenriksministeren påberoper seg for sin påstand om ulovligheter fra Israels side mht. bosettinger på Vestbredden. Det svarer ikke UD på, og jeg må derfor gjenta spørsmålet.

Svarbrevets første avsnitt med henvisning til IV. Genève-konvensjon er direkte feilaktig. Den dreier seg om forbud mot deportasjon og folkeforflytning i oppgjøret etter 2. verdenskrig, og har ingen relevans til jøders frivillige bosettinger på Vestbredden. Jeg går ut fra at UD vet bedre enn dette, og retter opp i neste svarbrev.

I neste avsnitt henviser UD til Sikkerhetsrådets resolusjon 465 fra 1980, men den er jo ikke Folkerett. Den ble vedtatt under Kapitel VI i FN-pakten, og er ikke folkerettslig bindende. Dessuten driver ikke Israel ”…. med å bosette deler av egen befolkning…. på arabiske områder….” ,slik UD skriver. Det er jøder som frivillig bygger og bor på jødisk område i tråd med Palestina-mandatet. Hva er UD`s konkrete begrunnelse for at dette er ulovlig? Her forventer jeg at UD er meget presis.

I siste avsnitt henviser UD til resolusjon 2334 fra desember 2017. Vet ikke UD at også den ble vedtatt under FN-paktens Kapittel VI og dermed er uten bindende virkning for Israel?
Så setter UD punktum etter å ha henvist til ”rådgivende uttalelse” fra domstolen i Haag angående ”muren”, som om det skulle ha relevans. Når ble for øvrig en rådgivende uttalelse derfra Folkerett etter UD`s mening?

Dette er rett og slett for dårlig, og aksepteres ikke som svar på mitt spørsmål om lovbrudd. Så mange uetterretteligheter fra UD er alarmerende, og jeg ber om kvalifiserte svar på min henvendelse til utenriksministeren.

Når utenriksministeren bruker uttrykket ulovlig må det dreie seg om lovbrudd, og da må det kunne henvises til reell lovgivning og ikke til løse påstander og fordømmende resolusjoner i Sikkerhetsrådet uten rettskraft.

Deres snarlige svar imøtesees.»

Etter utallige skriftlige purringer gjennom flere måneder, uten respons, sendte jeg et nytt brev den 11. oktober 2018 som lød slik:

«Jeg viser til mitt brev av 27. juni d.å. og mine gjentatte purringer på svar, senest 5. september, uten at det er besvart. Etter klage til Sivilombudsmannen har jeg nå fått tilbakemelding om at det har vært muntlig kontakt med departementets rådgiver Morten Christiansen, som hevder at jeg har fått svar i departementets brev av 21. juni. Det er åpenbart feil. Jeg har fått brevet, men ikke svar på spørsmålet, og det indikerer en usedvanlig arrogant holdning til fakta, se mitt ovennevnte brev. Hans henvisninger er feil.

La meg kort konkretisere:

Departementet henviser som lovgrunnlag IV. Genève-konvensjon. Den gjelder deportasjon av folk etter 2. verdenskrig og er irrelevant ifm. mitt spørsmål. Israel har ikke tvangsflyttet en eneste israeler inn i bosettingene.

Departementet henviser til Sikkerhetsrådets resolusjon 465 (1980). Den er vedtatt under Kapitel VI i FN-pakten, og er ikke Folkerett.

Departementet henviser til Sikkerhetsrådets resolusjon 2334 (2017). Den er også vedtatt under Kapitel VI i FN-pakten, og er derfor heller ikke Folkerett.

Til slutt henviser departementet til en rådgivende uttalelse fra Den internasjonale domstolen i Haag. Den uttalelsen er selvsagt ikke Folkerett.

Mitt spørsmål lyder altså fortsatt:

Hvilken lov med folkerettslig binding har Israel brutt i forbindelse med at jøder bygger og bor i bosettinger på Vestbredden når det påstås av utenriksministeren at det er ulovlig?

Deres presise svar imøtesees snarest.»

Så gikk det to måneder med nye purringer uten respons. Etter påtrykk fra Sivilombudsmannen, kom det så den 11. desember 2018 en e-post på tre linjer fra rådgiver Morten Christiansen i UD. Den lød som følger:

«Det vises til ditt brev datert 11. oktober, senere e-poster og andre henvendelser. Vi noterer oss dine synspunkter, og viser til Utenriksdepartementets svar til deg av 21. juni. Vi har ikke noe ytterligere å formidle utover dette.»

Denne arrogante avvisningen ble besvart av meg samme dag, 11. desember 2018, der jeg påpekte at mine synspunkter selvsagt ikke har noe med saken å gjøre. Jeg har bare stilt et spørsmål til utenriksministeren som ikke er besvart. Jeg har fulgt opp dette med skriftlige purringer med visse mellomrom helt til nå, medio mars 2019, uten respons.

Det er åpenbart meget vanskelig å gi et ærlig svar. Embetsverket har tydeligvis bestemt seg for å tie saken i hjel, og statsråden selv har vært fullstendig taus til tross for at brevene har vært stilet til henne, og tross flere purringer til hennes e-postadresse.

Har vårt utenriksdepartement så liten kompetanse, eller er feilinformasjon og trenering akseptabelt i dette departementet?

Den hjelpeløse henvisningen til «rådgivende uttalelse fra domstolen i Haag» tyder på inkompetanse i departementet. Slike rådgivende uttalelser har selvsagt aldri vært folkerett. Det ser heller ikke ut til at departementet er klar over at bosettingene, som ligger i område C på Vestbredden, er i tråd med Oslo-avtalen der partene har undertegnet avtale om at Israel har full jurisdiksjon, og hvor Israel derfor etter egen beslutning kan tillate både jøder og arabere å bygge og bo.

Etter min mening er dette alarmerende og ytterst pinlig for utenriksdepartementet. Jeg forventer at utenriksministeren selv rydder opp i feilinformasjonen, og besvarer mitt spørsmål.