Kunstbilde

Giovanni Segantini (1858-1899)
Olje på lerret, 78 x 126 cm, Kunsthaus Zürich

Italiensk titel: La vanità

Det latinske vanitas (av vanus – tom) gjengis ofte med forfengelighet, men det impliserer også tomhet og meningsløshet, eller for den saks skyld forgjeves (jfr. engelsk in vain).

I den latinske bibeloversettelse Vulgata heter det i Predikeren 1,2:

Vanitas vanitatum, dixit Ecclesiastes; vanitas vanitatum, et omnia vanitas.

En direkte gjengivelse av den latinske tekst til norsk skulle bli

Forfengelighetens forfengelighet, sier Predikeren, forfengelighetens forfengelighet, og alt er forfengelighet.

DNB 1930 har:

Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.

Hvilket også er en rimelig god gjengivelse.

Det hebraiske ord som gjengis med vanitas er hebel som også kan antyde forgjengelighet.

Den vakre unge dame i bildet speiler sin forgjengelighet i et vannhull, tilsynelatende uten å legge merke til den skumle slangen som slanger seg i vannet.

Segantini var født i Trentino i Tyrol, den gang en del av Østerrike/Ungarn. Han og hans søster ble foreldreløse i 1865-66, og de flyttet til Milano, og frasa seg det østerrikske statsborgerskapet. Men på grunn av misforståelser søkte de ikke italiensk statsborgerskap, og resultatet ble at han og hans søster forble statsløse i resten av sine liv. I 1886 flyttet han med sin familie til Sveits. Han skulle bli tilbudt sveitsisk statsborgerskap ved flere anledninger, men avslo med den begrunnelse at han regnet seg som italiener. Først etter sin bortgang ble han registrert som sveitsisk borger.

Les også

Les også