Bildet: Göteborg, Sverige, 14. august 2018. / Foto: Adam Ihse/TT News Agency/via REUTERS
I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige. Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.
Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel. Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg. Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre. Vi har tidligere opplevd at den tidligere borgermesteren i Malmö påstår at «sionisme er like ille som antisemittisme.» Han mente også at «byens jøder bør ta offentlig avstand fra Israels politikk overfor Palestina.» Men denne politiske smiskingen med jihadistene hjalp ikke det spor.
Heller ikke svenske politikeres forsøk på å legge skylden på Donald Trump har lagt en demper på muslimenes organiserte og målrettede angrep på det svenske sivilsamfunnet og jødene. De møter jo knapt motstand i forsøket på å ta kontroll.
Sverige har stått i brann hele denne sommeren. Først var det milevis med skog som brant ned, og etter at regnet kom, begynte bilene å brenne. Siden 2000 har det brent over 3000 ganger i forskjellige skoler i Sverige. Sveriges statsminister som forsøker å overleve en valgkamp, forteller at han ikke vet hva som foregår. Han spør brannstifterne om hva de holder på med. Vi håper hans Säpo-sjef har mot til å fortelle ham noe om det. For det er ingen hemmelighet hva det er som foregår i Sverige, selv om politiet hemmeligstempler saker for å skjule sammenhengen mellom økende voldskriminalitet og islamsk jihad. Det er et iøynefallende trekk ved situasjonen at myndighetene sliter stadig hardere med å finne troverdige bortforklaringer på det som foregår. Det som foregår er en klassisk muslimsk revirkamp, ikke ulik det vi også har sett tilløp til i Oslo.
Det er riksdagsvalg i Sverige i september. I økende antall vender svenskene seg til opposisjonspartiet Sverigedemokratene som synes å ha forstått hva som foregår i Europa og hvilke konsekvenser en løssluppen innvandring av islamske jihadister har fått for det svenske samfunnet. Det er ikke lenger tale om «gjenger,» men om en armé på tusener. Disse realitetene kan ikke lenger holdes skjult og selv riksadvokaten har fattet interesse. Han har bedt politiet om en redegjørelse for utviklingen i Norge. Det kan være et godt tegn.
Norske medier kan ikke helt unnlate å fortelle om tilstanden i Sverige, men passer på å få det supplert med oppslag om at Israel dreper stadig flere palestinske barn. På samme måte som svenske medier, har også de norske behov for å sminke det inntrykket folk sitter igjen med når islamske jihadister er involvert. De nevner ikke at de palestinske sivile som drepes hovedsakelig er blant dem som terrororganisasjonen Hamas utkommanderer som levende skjold når de gjennomfører terror mot sivile israelske mål. Informasjon om dette er åpent tilgjengelig både for NTB og NRK, men de velger å tie om det og legge skyld for «brudd på folkeretten» på jødene.
Et lite lyspunkt er det kanskje at utenriksminister Eriksen Søreide endelig har kommet frem til at Israels oppbringelse av en norsk blokadebryter utenfor kysten av Gaza, faktisk skjedde i pakt med gjeldende folkerett. Selv om erkjennelsen kom sent og satt langt inne, ønsker vi den velkommen som et skritt på veien mot erkjennelse av hva konflikten egentlig dreier seg om. Det gjenstår imidlertid flere slike skritt før hun innser at Hamas er en kynisk terrororganisasjon som ikke går av veien for å skape nød og elendighet blant egen sivilbefolkning dersom de kan være sikre på at deres nyttige idioter i Norge og andre europeiske land vil bruke den nøden de skaper til å reise kritikk mot Israel.
Utenriksministeren kunne ikke dy seg for å spille den rollen. Hun imøtekom nok en gang SV da hun som svar på deres spørsmål den 14. august fortalte Stortinget at
«… fra norsk side har vi ved gjentatte anledninger gjort det klart at stengingsregimet knyttet til Gaza må lettes for å tilrettelegge for gjenoppbygging, økonomisk vekst og forbedring av den humanitære situasjonen. Stengingsregimet er et politisk spørsmål som må løses med politiske virkemidler.»
Det finnes ikke noe «stengningsregime» som er til hinder for gjenoppbygging, økonomisk vekst og forbedring av den humanitære situasjonen i Gaza. Det finnes ikke restriksjoner på import av annet enn våpen, ammunisjon og annen militær kontrabande. Sivile varer av alle slag flommer inn på Gazastripen hver dag når ikke Hamas hindrer det. Visste hun ikke det?
Når utenriksministeren taler usant om slike ting, begår hun akkurat den samme feilen som hennes svenske kolleger gjør når de sminker terrorismen med utenomsnakk og usannheter. Den irettesettelsen hun fikk av den israelske regjeringen uken før, bør hun ikke glemme. Det blir ikke mindre terror av virkelighetsflukt, og folk flest er godt i stand til å gjennomskue det som skjer. Vi føler oss slett ikke helt beroliget og overbevist om at vi ikke kan få enda flere av de svenske tilstandene i Norge, og vi har reiserådene klare.
Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme
