Sakset/Fra hofta

Conwy town walls i Wales. Foto: John S. Turner / CC BY-SA 2.0 / Wikimedia Commons.

 

En av samtidens mest fremtredende historikere, Niall Ferguson, ser ikke spesielt lyst på hverken EUs eller Europas fremtid. «On immigration, Italy’s populists are the future. Merkel is the past,» skriver han i The Times.

For 110 år siden skrev den britiske forfatteren Israel Zangwill skuespillet «The Melting Pot», som på entusiastisk vis beskrev USA som en human smeltedigel der alle folkeslag og kulturer skulle gå opp i en høyere enhet:

«Here shall they all unite to build the Republic of Man and the Kingdom of God.”

Ferguson finner det vanskelig å forestille seg at et tilsvarende stykke kunne bli forfattet i dag for å beskrive Europa i det 21. århundre. En mer presis beskrivelse ville derimot være det stikk motsatte, mener Ferguson som anser Brexit som et symptom på en større krise:

Far from leading to fusion, Europe’s migration crisis is leading to fission. The play might be called The Meltdown Pot.

Increasingly, I believe that the issue of migration will be seen by future historians as the fatal solvent of the EU. In their accounts Brexit will appear as merely an early symptom of the crisis. Their argument will be that a massive Völkerwanderung overwhelmed the project for European integration, exposing the weakness of the EU as an institution and driving voters back to national politics for solutions.

Kombinasjonen av en aldrende europeisk befolkning, tilstrømming av lavt utdannet arbeidskraft som er kjønnsmessig sterkt skjevfordelt (overveldende flertall av unge menn), samt kulturelt utenforskap byr på enorme utfordringer. «The problem is intractable», poengterer Ferguson, før han trekker frem muslimsk innvandring spesielt.

Moreover, a large proportion of Europe’s immigrants are Muslims. Liberals insist that is should be possible for Christians and Muslims to coexist peacefully in a secular, post-Christian Europe. In practice the combination of historically rooted suspicions and modern divergences in attitudes — notably on the status and role of women — is making assimilation difficult. (Compare the situation of Moroccans in Belgium with that of Mexicans in California if you don’t believe me.)

Migrasjonsproblemene har fått og vil fortsatt få dramatiske konsekvenser for den løse etterkrigsalliansen mellom moderate sosialdemokrater og moderate konservative/kristendemokrater.

I dag råder forvirring i mange leire, og det er fremdeles alt for mange – spesielt på venstresiden – som ikke innser at man ikke kan opprettholde en velfungerende velferdsstat samtidig som man har åpne grenser: «The lack of social solidarity makes high levels of taxation and redistribution unsustainable.» Ole Brumm-politikk funker ikke i splittede samfunn.

Ferguson ser det ikke som utenkelig at antall såkalt «populist»-styrte regjeringer i EU kan doble fra dagens seks (Østerrike, Tjekkia, Hellas, Ungarn, Polen og Italia). Det er bare å se til Tyskland der AfD nå er jevnstore med SPD og Sverige der SD kan ende opp som største parti etter valget 9. september, så er trenden klar.

Sett i lys av forrige ukes heller mislykkede EU-toppmøte – der til og med Merkel innrømmet at «innvandring kan bli et skjebnespørsmål for EU», så er løsningen heller denne, mener Ferguson:

«In any case, the chances of a coherent pan-European migration strategy seem remote. National borders look like a simpler solution.»

Kaster man et blikk fem år tilbake i tid, så har det skjedd enormt mye i Europa frem til i dag når det gjelder det politiske landskapet, polariseringen i befolkningen og problemer knyttet til immigrasjon. Hvordan kan dette se ut fremover? Ferguson avslutter dessverre ganske dystert:

In his upcoming book on US immigration, my brilliant friend Reihan Salam — himself the son of Bangladeshi immigrants — makes a bold argument: America must either restrict immigration or risk civil war as rising inequality and racial tension combine.

I hope Salam is right that the American melting pot can somehow be salvaged. But I have no such hope for Europe. No one who has spent any time in Germany since Merkel’s great gamble of 2015–16 can honestly believe that a melting pot is in the making there. Anyone who visits Italy today can see that the policies of the past decade — austerity plus open borders — have produced a political meltdown.

Fusion may still be an option for the United States. For Europe, I fear, the future is one of fission — a process potentially so explosive that it may relegate Brexit to the footnotes of future history.

Vi ser altså ikke slutten på historien, den blar simpelthen over til neste side.

 
 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.