Tavle

Damen det her er snakk om er ingen ringere enn statsminister Erna Solberg som ikledd en kledelig rød kledebon åpnet  Høyres valgkamp foran kommunevalget på Gardermoen. Her hadde hun ifølge NTB – referert i Dagbladet – følgende satsningsområder: « .. Høyre skal sørge for bedre skole, bedre eldreomsorg og bærekraftige velferdskommuner.»

Forsvar er naturlig nok ikke del av et kommunevalget, men uten at landet blir forsvart så er det raskt andre som bestemmer hva pengene skal brukes til. Noe vi allerede har erfart, men kanskje «noen» har glemt erfaringen, eller aldri lært om den?

Den aldri hvilende talsmann for pekuniært billige løsninger innen forsvarssektoren –  Sverre Strandhagen i Dagens næringsliv – har atter en gang hatt en eureka opplevelse etter å ha lest en-manns tenketanken Sverre Diesen (tidligere forsvarssjef) sine visjoner om hvorledes Russland kan tenkes å opptre i Finnmark. Russiske styrker skal kunne opptre som spøkelseskladden og ikke oppta strid. Det minst hensiktsmessige i jakten på disse fantomene skal være stridsvogn, en innretning Sverre Diesen muligens har hatt et traumatisk forhold til siden befalsskolen. Uansett faktiske forhold på slutten av 60-tallet; generalen har i flere artikler i Norsk militært tidsskrift gått inn for å avskaffe disse fortidens dinosaurer.

Stortinget behandlet langtidsplanen for Forsvaret, men uteglemte landforsvaret. Det ble deretter gjennomført og lagt frem en landmaktsutredning som var underfinansiert.   Det mest fremtredende trekk i prosessen var manglene politisk vilje til å bevilge penger til landmakt, og at det lille vi har blir spredd som løvepulver under en stor spinkankampanje om «styrking». Dette til tross for at det er landmakten som er på land og forsvarer de skolene, eldre og kommunene som statsminister Erna Solberg taler om. Naturlig nok sammen med de andre forsvarsgrenene. Det fortoner seg som om noen har overbevist statsministeren om at freden er garantert, uansett hva hun foretar seg i sikkerhetspolitikken.

Det en-manns tenketanken bidrar med er et militært alibi for statsministeren til å fortsette med å underfinansiere Forsvaret og landmakten spesielt.  Muligheten for investering i nye stridsvogner og annet nødvendig hærmateriell er nok svært begrenset. Det er ikke gitt at dette var intensjonen til en-manns tenketanken, men det kan syne som det kan ende slik. Sverre Strandhagen anbefaler i alle fall Forsvarsdepartementet og Stortinget å studere forslaget nøye, antagelig passer det godt med en tanke om at fienden ikke må være større enn det statsministeren og Finansdepartementet er villig til å betale for.  Et hvert budsjett er vist fortsatt stort nok.