Kommentar

Bilde: Barn fra Amish-sekten i USA. Det skal bli vanskelig å holde sammen på en sekt med andre synspunkt enn storsamfunnets med den nye loven Stortinget har vedtatt. Barnevernet vil ha fri adgang til å intervenere hvis barnet vil noe på tvers av foreldrenes ønsker. I realiteten blir de umyndiggjort. Foto: Jason Reed/Reuters/Scanpix

Den 16. juni fikk Norge en ny lov om likestilling- og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Forslaget fra regjeringen har vært omtalt tidligere, men uventet fikk loven et langt større virkeområde enn det regjeringen hadde foreslått.

Den nye loven er en forening av fire eksisterende lover, blant annet loven mot diskriminering på grunnlag av ulike seksuelle orienteringer og loven mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Et viktig punkt i vurderingen av den nye lovens påvirkningskraft, er hva vi kaller lovens saklige virkeområde, og for de to nevnte lovene var virkeområdet alle områder i samfunnet, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold (§2 i de aktuelle lovene). Det har medført at norske familier i prinsippet har hatt mulighet til å oppdra sine barn slik de vil med tanke på temaene religion og synet på seksuell orientering.

Under forhandlingene om den nye loven i Stortinget kom imidlertid KrF og Ap med et eget forslag knyttet til lovens virkeområde. De ønsket at den nye likestillings- og diskrimineringsloven skal gjelde på alle områder i samfunnet, også i familielivet. Dette forslaget fikk flertall mot Høyre og Frps stemmer.

Med denne utvidelsen bør  flere enn bare klassiske kristne  bli bekymret, for dette gir staten en unik mulighet til å holde en klam hånd over familiers integritet. Foreldre som ikke støtter sine barn i deres ønsker om f.eks å skifte kjønn eller religion, vil i framtiden bryte loven, for det er ikke bare klassisk diskriminering som reguleres av likestillingslovgivningen. Loven omfatter også det som defineres som trakassering, og med det begrepet menes enhver handling, unnlatelse etter ytring som virker, eller har til formål å virke, krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Vi vet alle hvor fort enkelte grupper opplever seg krenket eller ydmyket, spille rollen som en sårbar gruppe, og formålet med loven, og som ble bekreftet i debatten i Stortinget, var å gi slike grupper et ekstra vern.

Spørsmålet mange stiller seg, er om slike lovbrudd imidlertid vil kunne få noen praktisk betydning. Vil foreldre kunne bli straffet? Et interessant bakteppe her er utviklingen i Canada og en aktuell sak om kristne fosterforeldre på Vestlandet. Det vakte stor oppmerksomhet i kristne medier i vår da det ble kjent at et kristent ektepar ikke fikk bli fosterforeldre på grunn av deres negative holdning til homofilt samliv. Når vi da i tillegg vet hvor lett norsk barnevern tar barn fra deres biologiske foreldre (en naturlig konsekvens av kjønnsnøytral ekteskapslov som opphever det biologiske prinsipp), vil den nye likestillings- og diskrimineringsloven gi barnevernet enda flere verktøy. Barnevernet er forpliktet til å følge opp alle bekymringsmeldinger, og dersom et barn ønsker å skifte kjønn eller konvertere til islam, og foreldrene prøver å forhindre det, vil noen bekymringsmeldinger være nok til at barnevernet banker på døren.

I deler av Canada har man fått lignende lovgivning som i Norge, og der er kristne foreldre alvorlig bekymret for hva som kan skjer dersom de blir anklaget for brudd på de aktuelle lovene.

Forslaget til KrF og Ap ble vedtatt uten offentlig debatt, det hele avdekker en grenseløs naivitet med tanke på hvilke muligheter den nye loven gir de som ønsker å forme det nye Vi. Vi snakker ikke lenger om framtidsscenarioer, loven ligger der ferdig til bruk. Enhver oppdragelse knyttet til lovens formål, og som er i strid med lovens vilje, er med dette en ulovlig handling.